Glasskjæreren er nesten genial. Det V-formede skjærehjulet risser glass med en høy vesing, slik at det er enkelt å brekke det der du vil.

Før den ble oppfunnet i 1869, ble det brukt en oppvarmet spiker til å risse med, etter at glasset var gjort litt vått. Det ga et mye mer unøyaktig snitt enn det vi er vant til i dag.

Hvis du sørger for å holde glasskjæreren vedlike ved å smørre den (la den eventuelt stå i et glass med parafin) og ikke riper i noe annet enn glass, vil den kunne tjene deg godt i årevis. Også selv om du ikke ofrer penger på å kjøpe en av de dyrere modellene.

Det kan virke grenseoverskridende hvis du aldri før har skåret glass, så begynn med å øve deg på en mindre bit. Eventuelt på noen rester fra glassmesteren. Da vil du oppdage at det faktisk ikke er vanskelig å kutte et av de hardeste materialene som finnes i husene våre.