1. Før du begynner
Alt dette får du i håndverkerkurset BYGG UTEBOD:
- Rådgiving fra vårt team av håndverkere og eksperter.
- Håndverkerkunnskap som sikrer et profesjonelt resultat.
- 17 byggeveiledninger du kan bruke som oppskrifter.
- Trinn for trinn-veiledninger og utførlige arbeidstegninger.
- Masser av videoer, 3D-modeller og materiallister.
- Kort sagt: Du lærer å bygge en utebod.
Oversikt over håndverkerkurset
Sjekk reglene
Hvor stor skal boden være?
Vurder plasseringen
Hva skal boden brukes til?
Skal boden være frostfri?
Lys og strøm
Hvordan skal det se ut?
Tenk innredning fra begynnelsen
Hva med vedlikehold?
Pris, kvalitet og levetid
2. Vinkel og vater
Oppmåling og merking
Helt rette vinkler
3-4-5-regelen sier at hvis den ene siden i en trekant er 3 meter og den andre 4 meter, så skal den tredje være 5 meter for at trekanten skal være rettvinklet. Du trenger altså bare å tenke på 3-4-5 – eller 1,5-2-2,5, hvis det passer bedre med de aktuelle målene hos deg. Du kan raskt lage en trekant etter disse prinsippene, som du retter inn markeringene etter. Da er du sikker på at tingene blir rettvinklet.
Få konstruksjonen i vater
Vater eller sirkellaser
Du kan selvfølgelig alltid bruke et vanlig vater hvis du vil sikre at en konstruksjon ender med å være i vater og lodd. Men det er mye enklere med en sirkellaser. Den kan du nemlig plassere midt på byggeplassen, og deretter lager den en lasersirkel som er fullstendig i vater i en 360 graders sirkel.
Et klassisk vater
Sørg for å bruke vateret flittig. Både når du støper stolpesko og når du skal justere de bærende svillene i bunn og topp.
TIPS!
Begynn med å sjekke at vateret faktisk viser vater. Legg det på en plan flate, sjekk libellen (det lille glasset med boblen i), snu vateret 180 grader og sjekk at libellen viser akkurat det samme målet.
Smart sirkellaser
Plasser en sirkellaser midt på byggeplassen og slå den på. Da vil sirkellaseren vise en ubrutt, rød laserstrek rundt seg. Streken er i perfekt vater og enkel å måle opp etter. Dermed kan du for eksempel raskt forsikre deg om at svillene på alle fire sider ligger i akkurat samme høyde.
TIPS!
Laserstreken fra en sirkellaser kan være vanskelig å se utendørs når solen skinner fra skyfri himmel. Da kan du eventuelt vente med å gjøre finjusteringen til mørket faller på.
3. Fundament og innfesting
3 solide fundament
Fundamentstein
Støpte fundament
Jordskruer
4. Reisverk og takkonstruksjon
Velg riktige sperrer
Sperren skal ligge riktig
Sperren skal stå på høykant. Så kort kan det sies. Når vi ikke kan legge den ned, for eksempel for å spare på plassen, kommer det av at styrken i sperren avhenger av at den ligger riktig, altså på høykant.
Står sperren på høykant har den full styrke. Er den for eksempel 48 x 98 mm, er styrken når den står på høykant ikke bare dobbelt, men fire ganger så stor som hvis den ligger. Det er altså bare en måte å legge den på: Opp å stå.
Slik finner du riktige dimensjoner
Det er seks faktorer som spiller sammen og avgjør om sperrekonstruksjonen blir sterk nok: Takhelling, spennvidde, materialkvalitet, egenvekt av taket, snølast og sperredimensjon.
Tabellene nederst på siden bruker du slik: Ta utgangspunkt i hvilken takhelling du vil ha - under eller over 30 grader. Dermed kan du velge tabell.
Snølast teller mye
Deretter velger du den snølasten det skal tas hensyn til der du skal bygge («dimensjonerende snølast»). Snølasten på stedet får du vite hos kommunens byggesakskontor eller på diverse nettsider, for eksempel www.snofangerkroken.no som angir dimensjonerende snølast kommune for kommune.
Hvis du ikke opererer i yttergrensene for spennvidde velger du materialstyrkeklasse C18, alternativt C24 nedenfor. Til slutt leter du deg nedover i spalten til du finner spennvidden for bjelkene på bygningen du skal konstruere. Hvis du finner den, vil du til venstre kunne se hvilke dimensjoner sperrene skal ha, hvis spennvidden ikke er for stor. Husk at det du finner i tabellen er minimumstall.
Hvis spennvidden er for stor og derfor ikke finnes i tabellen, må du revurdere spennet eller vurdere en annen takstolkonstruksjonsmåte for å greie spennet. På tegningene ser du hva vi her forstår med sperrenes spennvidde (L - som altså er kortere enn selve sperrene) og hva som menes med sperreavstand (C).
Du skal selvsagt også være klar over at det ikke er nok at taket holder. Det skal også holdes oppe. Derfor må også resten av konstruksjonen utføres solid og riktig. Et viktig poeng er for eksempel å overføre tyngden fra taket til stendere og stolper. Husk utveksling over et eventuelt vindu. Platekledning under panel eller skråavstiver i tre eller stål brukes for å avstive veggkonstruksjonene mot vind.
Tenk forankring i tilfelle vind
Vind kan løfte tak, spesielt når konstruksjonen er lett og det brukes lett taktekking som plater – og hvis vinden kommer innunder, som på en carport. Derfor er det fornuftig å bruke spikerplatebeslag. Det finnes vridde beslag som egner seg for å spikre inn i taksperrer eller takstoler og inn i toppsvillen. Husk også å forankre bunnsvillen ned i fundamentet.
Eksempel på bruk av tabellene
Du vil bygge et isolert skjul på vel 4 x 4 meter, der spennet blir 4 meter. Når takhellingen er under 30 grader, velger du venstre tabell. Er oppgitt snølast 4 kN/m2 der du skal bygge, og du bruker vanlig trelast (C18), finner du at når spennvidden er 4 meter, må sperrene være 73 x 223 mm.
Hva kan gjøres hvis spennet er stort?
Den største normale spennvidde for sperrer er opptil 4 meter, mer eller mindre - blant annet avhengig av stedets snølast. C24 tåler cirka 10 % lengre spenn enn C18, altså ikke mye. Limtre gir mulighet for lengre sperrer enn heltre, men dimensjonene blir voldsomme. Det er også mulig å beregne hva du kan oppnå ved å minske avstanden C mellom sperrene til mindre enn standardavstanden på 60 cm. Men da behøves forsterkning av toppsvillene fordi kreftene ikke lar seg overføre direkte ned i stenderne som vanligvis står med senteravstand 60 cm. Hvis spennet er stort, bør du heller vurdere å sørge for å ha en søyle på for eksempel midten – eller å bruke takstoler.
Styrke og stivhet
Når en ingeniør skal beregne konstruksjoner, beregner han først dimensjonen ut fra styrken, deretter ut fra stivheten. Stivheten er den akseptable nedbøyingen av for eksempel en belastet sperre. Det er oftest stivheten som avgjør dimensjonen fordi bæreevnen oppnås før stivheten er akseptabel.
Dette er en bygning (carport) med stolper bakerst og en vegg med bindingsverk framme. L er spennvidden mellom toppsvillene. C er sperreavstanden fra midten til midten, og den er vanligvis 60 cm.
Nar sperrer ikke gir nok spennvidde, velg takstol
Takstoler trenger ikke nødvendigvis produseres på fabrikk, selv om det er mest vanlig. De kan også framstilles på byggeplassen. Med takstoler oppnås stor stivhet i konstruksjonen ved å bruke høyde.
På en garasje som for eksempel er 6 x 6 meter, vil et pulttak med sperrer i heltre som tar hele spennet kreve enormt store sperredimensjoner, så fremt sperrene ikke kan understøttes på midten. Men det vil ofte være upraktisk å ha en søylerekke midt i garasjen, selv om den er ment for to biler i bredden.
Da vil de fleste heller velge å montere en solid limtredrager som halverer spennet på sperrene. Men husk da at limtredragere må ha solid understøttelse i begge ender, det vil si at en stolpe må overføre den store tyngden direkte til fundamentet. I noen tilfeller kan det bety at garasjen bør ha to porter for at det skal kunne være en bærende søyle mellom. Ofte vil et saltak (mønetak) og takstoler være en bedre og estetisk riktig løsning.
Aktuelle takstolutforminger er:
- Vanlig saltakstol også kalt W-takstol
- Loft(rom)takstol, også kalt A-takstol
- Frittbærende trekantrammer
Frittbærende trekantrammer, omtales i SINTEF Byggforsks byggdetaljblad 525.835 «Takstoler av tre for små spenn til framstilling på byggeplass». Vær oppmerksom på at trekantrammer ikke tåler lengre spenn enn en ren sperrekonstruksjon, det vil si i beste fall et spenn på 4,2 meter når snølasten ikke er for stor.
A-takstoler greier spenn på 10 meter. W-takstoler kan greie spenn på opptil 12 meter. Detaljer om utførelsen finnes blant annet i SINTEF Byggforsks byggdetaljblad A525.831 «Fabrikkfremstilte takstoler og andre fagverkskonstruksjoner av tre». Bladet har ikke tabeller, så du trenger en fagperson til å beregne konstruksjonen.
Finn riktig takkledning
Hvordan taket ditt skal bygges opp, avhenger av hvilken type tak du velger. Hver type tak har sin metode. Her er noen av de mest vanlige:
Takbelegg/shingel legges på et bærende undertak. Her skal det monteres beslag nederst på taket; et takfotbeslag som fører vannet ned i takrennen, hvis du skal ha det på boden din. Takbelegg finnes både i mindre "tunger", sakalt takshingel, eller som lange lengder på rull. Både lengdene på rull og takshingelen skjæres enkelt til med en skarp hobbykniv. Begge løsningene monteres med pappspiker og som oftest et selvklebende omlegg. I tillegg brukes taklim i ender og på utsatte steder.
Trapesplater skrus fast til langsgående taklekter med spesielle selvskjærende skruer med tettende skiver. Skruene plasseres som regel på hver annen topp på det bølgete taket. Trapesplater kan skjæres til med sag eller vinkelsliper. Langs kantene kan det eventuelt tettes igjen med spesielle polystyrenbånd som passer til platenes bølgeform. Båndet stappes bare på plass.
Ståltakplater skrus fast til langsgående taklekter med spesielle selvskjærende skruer. På et ståltak plasseres skruene i hver annen bølgedal. Ståltakplater skjæres til med en spesiell skjæremaskin, som kan leies. Bruk helst ikke vinkelsliperen, for den kan ødelegge det beskyttende laget med toppcoating. Hvis det ødelegges, ruster platene mye lettere. Stålplater kan bestilles på mål, slik at du slipper å skjære dem til. Hvis du vil unngå at vann renner ned på baksiden av stålplatene fra oversiden, kan du legge en stripe silikonfugemasse cirka 5 cm fra kanten. Da beskytter du den underliggende trekonstruksjonen.
Fibersementplater monteres til langsgående taklekter med spesielle skruer med skiver gjennom forborede hull på toppen av platene. Fibersement kan skjæres i med en vinkelsliper. Langs kantene kan du eventuelt tette igjen med et bølgete polystyrenbånd, som passer til platenes bølgeform. Den stappes bare på plass.
5. Kledning
Tømmermann
Tømmermannskledning er en klassisk og mye brukt kledning. Den kan lages med standardbord, og selv om den er enkel, gir den et pent liv på veggen.
Slik gjør du: På en enkel utebod, settes kledningen ofte rett på reisverket, mens den settes på avstandslister eller spikerslag der du skal ha lufting bak kledningen utenpå en vindsperre.
Viktig: Den største fallgruven på tømmermannskledningen kommer når du skal skru eller spikre fast det ytterste laget med bord, overliggerne. Det innerste laget, underliggerne, har du satt med en innbyrdes avstand som gir overliggerne muligheten til å overlappe med minimum 15-25 mm i begge sider.
Det er fristende å feste overliggerne inn gjennom bordene på undersiden, men det skal du ikke gjøre. Skruer eller spiker skal treffe mellomrommet mellom underliggerne og settes fast direkte inn i lekten eller avstandslisten. Hvis du spikrer eller skrur gjennom begge lagene, risikerer du at under- og overliggere som beveger seg forskjellig sprekker.
Innfesting
Det er kun én riktig måte å feste de to lagene bord på.
Skruen i underliggerne sitter litt forskjøvet fra midten av bordet, så det ikke sprekker. Skruen er dobbelt så lang som bordets tykkelse.
Skruene som holder overliggerne fast, er plassert minst 25 mm fra kanten og skrus inn mellom underliggerne og direkte inn et spikerslag eller en avstandslist. Her er skruene minimum tre ganger bordets tykkelse.
Profilert
Profilert kledning lages med fjær og not eller fals, slik at bordene griper inn i hverandre. Da slipper du å tenke på overlapp – du bare presser bordene mot hverandre.
Slik gjør du: Fjæren, som er den delen som stikker ut, skal alltid vende opp på en liggende kledning. Da unngår du at vannet kan trenge inn og legge seg i noten eller falsen på bordet under.
Når du skrur eller spikrer, skal skruen eller spikeren i det nederste bordet i en liggende kledning sitte 25-30 mm inn i forhold til kanten på nederste bordet. Er kledningen stående, skal du holde minst 50 mm avstand til enden av bordet for å unngå at det sprekker.
I hver underliggende lekt setter du én skrue eller spiker, igjen 25-30 mm inn fra kanten på bordet, så det ikke sprekker.
Viktig: Hvis de profilerte kledningsbordene er bredere enn 140 mm, skal du sette to skruer eller spiker i hvert bord, en i hver side, og igjen holde 25-30 mm avstand til kantene.
Lekter
Lektekledningen er nesten identisk med tømmermannskledningen, men ikke helt. For mens under- og overliggerne i tømmermannskledningen har samme bredde, er overliggerne i lektekledningen smalere, det er altså en lekt i stedet for et bord.
Slik gjør du: Bord og lekter i en lektekledning er som oftest stående, men liggende versjoner finnes også. Særlig på moderne bygg, der for eksempel deler av fasaden kan være kledd med liggende lektekledning.
Underliggerne må selvsagt sitte ganske tett, slik at den overliggende lekten overlapper begge bordene under med de påkrevde 15-25 mm.
Underliggerne festes med én skrue eller spiker i hver underliggende spikerslag eller avstandslist, og skruen plasseres litt forskjøvet fra midten. Fordi overliggerne kun er en smal lekt, skal det også bare brukes én skrue her. Igjen plassert litt ved siden av midten, så lekten ikke sprekker.
Viktig: Det er viktig at skruen eller spikeren i overliggerne ikke går gjennom bordene under. De to lagene skal kunne bevege seg uavhengig av hverandre, og de smale lektene sprekker fort hvis du skrur de to lagene sammen.
Innfesting
Skruene skal plasseres nøyaktig, særlig i de tynne lektene.
Én skrue per spikerslag eller avstandslist i underliggerne, litt forskjøvet fra midten. Skruen er to ganger bordets tykkelse.
I lektene sitter det også en skrue per skrue spikerslag eller avstandslist, litt forskjøvet fra midten. Skruen skal ikke gå gjennom underliggerne. Skruen skal være minst tre ganger lektens tykkelse.
I de smale lektene er det viktig å forbore før du skrur, slik at de ikke sprekker.
Liggende
Liggende kledning finnes i mange typer, opprinnelig muligens inspirert av den måten trebåter ble bygget på, der hvert bord overlappet et underliggende.
Såkalte weatherboard er en skråskåret liggende kledning med fals. Du ser den gjerne der det er investert litt ekstra i tresorten, for eksempel som sedertre. Løsningen kan se eksklusiv og lekker ut. Men selv billigere, rette bord som legges med overlapp gir også et spesielt og pent spill i veggen.
Slik gjør du: Skråskåret liggende kledning har en fals, så bordene passer pent i hverandre. Du kan også legge vanlige ru bord med overlapp etter samme prinsipp. Det gir et litt grovere uttrykk.
Viktig: Fordi hvert bord sitter litt skrått på grunn av overlappet, skal du være nøye når du skrur, slik at du skrur i den vinkelen bordet ligger. Da havner skruehodet i plan med overflaten på bordet.
Det skal sitte én skrue i hvert bord ut for hver underliggende lekt eller avstandslist. Skruen skal settes cirka 30 mm opp i forhold til underkanten på bordet. Dermed holder hvert bord fast overkanten til bordet under.
Innfesting
Skruene skal sitte riktig, slik at bordene klemmer hverandre fast.
Det settes én skrue ut for hver lekt. Skruen skal være dobbelt så lang som bordets tykkelse.
Skruen settes 25-30 mm inn på bordet. Dermed presser det overliggende bordet mot det underliggende, og klemmer dette fast. Du skal ikke skru gjennom bordet under.
Laftekledning
Laftekledningen er en enkel kopi av tømmervegger, og brukes primært på enkle, mindre bygg – ofte gjerne på hytta.
Som oftest brukes laftekledningen liggende, men den kan også fungere like fint stående.
Bordene fås i mange materialer, fra prisgunstig trykkimpregnert furu, til mer eksklusiv lerk eller douglasgran. Derfor kan prisen også variere betydelig.
Slik gjør du: Bordene har fjær og fals, så de passer i hverandre, og fjæren skal vende opp hvis bordene monteres liggende. Da unngår du at det kan trenge inn vann som legger seg i falsen.
Viktig: Kledningen brukes normalt liggende. Da begynner du nederst, husker å holde minst 10 cm avstand til bakken, skrur fast første bord og fortsetter opp.
Når du spikrer eller skrur fast bordene, skal de ha én skrue eller spiker ut for hver underliggende lekt eller avstandslist. Skruen eller spikeren plasseres 25-30 mm fra underkanten på bordet. Dermed presser hvert bord inn det underliggende.
Innfesting
Vær forsiktig med ikke å skru gjennom fjæren på bordene.
Det settes én skrue ut for hver lekt eller avstandslist. Skruen skal være dobbelt så lang som bordets tykkelse.
Skruen settes 25-30 mm inn på bordet. Da presser det overliggende bordet mot det underliggende og klemmer det fast. Du skal ikke skru gjennom fjæren på bordet.
6. Dører og gulv
Monter en skyvedør
Enkel steinbelegning som bunn
Velger du å bygge en bod med et gulv av belegningsstein, gjelder de samme reglene for oppbyggingen som når du lager en vanlig steinbelegning. Her kan du se de grunnleggende prinsippene.
Oppbygging av underlag
Oppbyggingen er ganske enkel. Stein på toppen, avrettingsgrus i et lag på 2-3 cm og et bærelag på 10-15 cm nederst.
Grav vekk jorden
Det skal graves cirka 17-23 cm dypere enn den planlagte steinoverflaten og ned til råjorden. Råjorden komprimeres for å stenge museganger og maurstier. Deretter fylles bærelaget på.
Komprimer bærelaget
Du bør bruke en maskin på 90-100 kg for å komprimere i dybden. For å få et tynt avrettingslag lager vi en plan overflate 3-4 cm under bunnen på steinene.
Grusen rettes opp
Oppå bærelaget legges det et avrettingslag på 2-3 cm, som rettes opp. Legg et par lange rør og rett opp overflaten så den blir helt rett.