Kurs: BYGG UTEBOD

I Gjør Det Selvs håndverkerkurs får du all den veiledningen du trenger for å bygge en utebod. Her kan du blant annet lære grunnleggende teknikker, se hvordan du skal gripe an prosjektet og få en gjennomgang av konstruksjonsprinsipper og materialer. Samtidig får du 17 komplette byggeveiledninger med på kjøpet. God fornøyelse!

1. Før du begynner

Alt dette får du i håndverkerkurset BYGG UTEBOD:

  • Rådgiving fra vårt team av håndverkere og eksperter.
  • Håndverkerkunnskap som sikrer et profesjonelt resultat.
  • 17 byggeveiledninger du kan bruke som oppskrifter.
  • Trinn for trinn-veiledninger og utførlige arbeidstegninger.
  • Masser av videoer, 3D-modeller og materiallister.
  • Kort sagt: Du lærer å bygge en utebod.

Oversikt over håndverkerkurset

Vurderer du å bygge en utebod, er du kommet til riktig sted. I dette store håndverkerkurset gjennomgår vi nemlig alt du trenger å kunne for å oppnå et profesjonelt resultat.

Som du kan se i håndverkerkursets meny, er vi innom alle de innledende vurderingene du skal gjøre. Det er for eksempel viktig å bestemme seg for hvordan boden skal se ut og plasseres. I tillegg skal du kjenne grunnleggende konstruksjonsprinsipper, slik at det du bygger blir riktig.

Når du har lest de spennende kapitlene og lært alt vårt store team av eksperter og håndverkere har å dele med seg av kunnskap, er du klar til å sette i gang med selve jobben. Derfor får du også 17 byggeveiledninger med på kjøpet. Det er din garanti for et godt resultat.


Sjekk reglene

Det er viktig å finne ut om du har lov til å bygge en utebod på tomten din. Det krever blant annet at du har kontroll på bebyggelsesprosenten. Sjekk også om det er spesielle regler i reguleringsplanen eller eventuelt i det lokale boligområdet du bor.

Bygger du uteboden som et frittstående, enkelt bygg (det vil si at det ikke skal legges inn vann og avløp, og det skal ikke egne seg for overnatting), kan du bygge inntil 50 m2 uten å søke om byggetillatelse. Men det fordrer blant anet at du ikke er nærmere nabogrensen enn fire meter og at du ikke bygger i nærheten av en vei, for å nevne noe. Alt dette kan du enkelt sjekke på nettsiden www.dibk.no


Hvor stor skal boden være?

Du skal først og fremst finne ut hvor stor boden skal være – eller kan bli. Det vil ofte avhenge av hva du skal bruke den til. Du skal derfor finne ut hva plassbehovet ditt er ved å se på hva du vil oppbevare i boden. Bebyggelsesprosenten på tomten kan også spille en rolle og sette begrensninger for hvor stor uteboden din kan bli.

Hvis du har problemer med å finne ut hvor stor bod du trenger, kan du eventuelt legge ut noen bord på bakken der du forestiller deg at boden skal være. Da kan du enkelt prøve deg frem og se hvordan det passer.


Vurder plasseringen

Tenk over hvor du vil plassere boden. Plasseringen avhenger selvfølgelig også av hva du skal bruke den til. Er det for eksempel en sykkelbod du skal lage, er det smart med en sentral plassering tett på huset, innkjørselen og veien. Er boden til hageutstyr og -møbler, kan den ligge nede i hagen. Har du en ledig gavlvegg på huset, kan du vurdere å bygge boden inntil den. Da har du allerede en vegg, i motsetning til om den bygges frittstående. Du sparer dermed materialer og utgifter.

Tenk også over underlaget, ettersom det er viktig å gi boden et godt fundament. En plass med myk mosejord vil kanskje være et dårlig valg, eller i hvert fall medføre litt ekstra arbeid, mens du fint kan bygge boden oppå for eksempel en solid steinbelegning.


Hva skal boden brukes til?

Skal du bare ha plass til en gressklipper, litt hageutstyr og vinteroppbevaring av hagemøbler, trenger ikke boden å være så stor. Da handler det mest om tørrvær. Det samme gjelder en sykkelbod. Ønsker du å bruke boden som verksted eller til oppbevaring av elektrisk verktøy, vater og maling som ikke tåler frost, bør du bygge en isolert bod. En isolert bod kan du også bruke til oppbevaring av for eksempel klær – ting du normalt ellers kunne hatt på et loft eller i en kjeller.

Skal boden brukes til ved, skal konstruksjonen derimot være luftig, for da tørker veden best. Vurder også om du skal kjøre eller bære store ting inn og ut av boden. Da kan det nemlig være smart å velge en skyvedør eller dobbeltdør til boden.

LES OGSÅ: Slik bygger du en utebod av billige materialer


Skal boden være frostfri?

Hvis du vil oppbevare for eksempel elektrisk verktøy og maling i boden, skal den være isolert. Da er det smart å tenke inn isolasjon fra starten når du bygger – det gjelder blant annet å bygge slik at det blir plass til isolasjon i gulv, vegger og tak. Det kan også la seg gjøre å isolere boden senere, men det enkleste er å gjøre det mens den den bygges.

En isolert bod skal sikres mot mus og rotter, som gjerne trekker inn i varmen når det bli kaldt ute. Det finnes for eksempel spesielle metallbånd som kan settes opp nederst på veggene, for å sikre at det ikke kan komme inn smågnagere. Du kan også stenge med finmasket netting eller plater.

LES OGSÅ: Slik bygger du en isolert utebod


Lys og strøm

Du bør vurdere hvor mye lys du har behov for i boden – hvis du overhodet trenger det. Er boden ‘bare’ til hageredskaper og gressklipper, kan du bygge uten vinduer eller strøm. Hvis du synes det er kjekt med lys i boden, kan du sette inn et vindu eller eventuelt velge en dør med glass. Du kan også komme langt med et tak i klar plast, som gir et et godt og naturlig lys.

Ønsker du strøm i boden, slik at du for eksempel kan bruke den som verksted, må du få hjelp fra en elektriker til å trekke de faste installasjonene.


Hvordan skal det se ut?

Bygger du boden i en stil som passer til de øvrige bygningene på eiendommen, vil den falle naturlig inn. Tenk derfor nøye over hvilke materialer du vil bruke, særlig til kledningen. Har du for eksempel liggende kledning på huset, er det naturlig å bygge boden med samme type. Ofte bygges boder også med en kledning av impregnerte materialer, men bruker du kledning av for eksempel vedlikeholdsfri kompositt eller eksklusivt, mørkt edeltre kan du få en lekker bod som skiller seg ut.

Utseendet du velger til boden (kledning, tak, vinduer og dører) har betydning for hvordan du bygger den. For eksempel skal vinkelen på taket passe til den typen tak du har valgt.

Taket har for øvrig også betydning for utseendet. Et høyt saltak er litt mer iøynefallende enn et diskret pulttak med helling i én retning. Et svart ståltak eller mørkegrått takbelegg er også mer nøytralt enn for eksempel et lyseblått tak av trapesplater eller et rødt tegltak.


Tenk innredning fra begynnelsen

Innredningen av boden avhenger av hva du skal bruke den til. Uansett hva det er du skal ha plass til, får du en optimal utnyttelse hvis du tenker “i høyden”. Hyller i forskjellige høyder kan være praktiske, men vurder også hvordan du kan utnytte plassen med for eksempel oppheng i taket eller opp langs veggen.

Tenk også på hvilken type underlag du vil ha. I en uisolert bod kan gulvet kanskje være av belegningsstein. Det kan også være du synes hagesingel er fint i for eksempel en sykkelbod, mens vinterveden kan ligge på europaller. I en isolert bod derimot, må du også isolere ned mot bakken. Da kan du lage et gulv av for eksempel kryssfinérplater.

Bygger du en større bod er det også smart å dele den opp. Da kan du for eksempel ha hageutstyr i den ene enden og vinterveden i den andre.


Hva med vedlikehold?

Hvor mye er du interessert i å vedlikeholde boden? Hater du å male, er det en dårlig idé å velge en kledning som krever at du beiser den ofte. Da er det kanskje en bedre idé å velge vedlikeholdsfri kompositt. Du kan også velge for eksempel Superwood eller Thermowood, som er trematerialer impregnert på en spesiell måte, slik at holdbarheten er ekstra lang. Superwood finnes også ferdigmalt i svart, slik at det ikke er nødvendig å male før om noen år.

Tenk også på konstruktiv trebeskyttelse når du bygger boden. Det vil si at du bygger slik at treet holder lengst mulig. Velger du for eksempel en tømmermannskledning, kappes bordene med et skrått snitt nederst, slik at vannet raskt renner vekk og treet ikke råtner og må skiftes ut.


Pris, kvalitet og levetid

Valg av materialer har stor betydning for hvor lang levetid boden vil ha. Et tak av billige trapesplater har for eksempel en levetid på typisk 5-6 år. Det finnes også dyrere trapesplater i en bedre kvalitet med en levetid på opptil 15-20 år. Vurder derfor om du vil holde prisen nede og leve med å måtte skifte ut deler av boden, eller om du er villig til å betale litt mer for materialer av bedre kvalitet, som normalt holder mye lenger.

Plukker du trematerialene dine selv, kan du kjøpe de som er så rette og jevne som mulig – det er klart det enkleste å jobbe med.

Sørg for at du er klar til å bygge når materialene er i hus. Lar du materialene ligge i bare 1-2 uker, risikerer du at det slår seg og blir skjevt.

2. Vinkel og vater

Når du skal bygge den grunnleggende konstruksjonen for boden, er stikkordene vinkel og vater. Er fundamentet og rammen i vinkel og vater, altså med skarpe 90 graders rettvinklede hjørner fra bunn til topp, er det så mye enklere å få materialene til å passe – samtidig som det ser bedre ut og blir sterkest mulig. Det er minst like viktig at bunn- og toppsviller er i vater, slik at vekten fra den øvrige konstruksjonen fordeles jevnt ut på fundamentet, og dører, vinduer og tak ikke blir skjeve.


Oppmåling og merking

Mål opp til boden når du har bestemt deg for hvor den skal plasseres. Marker hjørnene med for eksempel jernspyd eller små pinner, og sett eventuelt murersnor mellom dem, slik at du har markert størrelsen på boden og kan sjekke at den blir rettvinklet.


Helt rette vinkler

Det er viktig at boden er rettvinklet – det er ikke bare det peneste, men også det enkleste å jobbe med. Når du skal sjekke om noe er rettvinklet, kan du bruke Pythagoras læresætning om en rettvinklet trekant – den såkalte "3-4-5-regelen."

3-4-5-regelen sier at hvis den ene siden i en trekant er 3 meter og den andre 4 meter, så skal den tredje være 5 meter for at trekanten skal være rettvinklet. Du trenger altså bare å tenke på 3-4-5 – eller 1,5-2-2,5, hvis det passer bedre med de aktuelle målene hos deg. Du kan raskt lage en trekant etter disse prinsippene, som du retter inn markeringene etter. Da er du sikker på at tingene blir rettvinklet.


Få konstruksjonen i vater

Uansett hvilken type fundament du velger å bygge med, skal konstruksjonens bunnsviller, toppsviller og tverrliggere være i vater, og alle stolper og stendere skal være i lodd.


Vater eller sirkellaser

Du kan selvfølgelig alltid bruke et vanlig vater hvis du vil sikre at en konstruksjon ender med å være i vater og lodd. Men det er mye enklere med en sirkellaser. Den kan du nemlig plassere midt på byggeplassen, og deretter lager den en lasersirkel som er fullstendig i vater i en 360 graders sirkel.

Et klassisk vater
Sørg for å bruke vateret flittig. Både når du støper stolpesko og når du skal justere de bærende svillene i bunn og topp.

TIPS!

Begynn med å sjekke at vateret faktisk viser vater. Legg det på en plan flate, sjekk libellen (det lille glasset med boblen i), snu vateret 180 grader og sjekk at libellen viser akkurat det samme målet.

Smart sirkellaser
Plasser en sirkellaser midt på byggeplassen og slå den på. Da vil sirkellaseren vise en ubrutt, rød laserstrek rundt seg. Streken er i perfekt vater og enkel å måle opp etter. Dermed kan du for eksempel raskt forsikre deg om at svillene på alle fire sider ligger i akkurat samme høyde.

TIPS!

Laserstreken fra en sirkellaser kan være vanskelig å se utendørs når solen skinner fra skyfri himmel. Da kan du eventuelt vente med å gjøre finjusteringen til mørket faller på.

3. Fundament og innfesting

3 solide fundament

Boden din skal ha et solid fundament, slik at den ikke blåser over ende i hard vind, og slik at den får en så lang levetid som mulig. Derfor anbefaler vi at du bygger boden med betongfundament i stedet for med stolper gravd ned i bakken. Når treverk har direkte jordkontakt, brytes det raskere ned – det gjelder også selv om det er trykkimpregnert.


Fundamentstein

Fundamentstein er ferdigstøpte betongklosser som graves ned i jorden. De har en stolpesko øverst, som du kan feste en stolpe eller et treskjelett til. Stolpeskoene fås som faste beslag i forskjellige størrelser, og du kan også få justerbare. Betongklossene fås i forskjellige størrelser alt etter hvor stort byggeprosjekt du har på gang. Ulempen er at de medfører en del gravearbeid som skal være nokså nøyaktig. I tillegg er de store betongklossene tunge å håndtere.

3D-modell

Fundamentstein

Fundamentstein graves ned og gir et solid fundament til en bod.

Åpne 3D-modellen


Støpte fundament

Støpte fundament er punktfundament du støper på stedet. Grav et hull, og støp en kloss av betong direkte i bunnen av hullet. Sett et rør av plast eller kraftig papp i hullet (før betongen tørrer) slik at det stikker litt over bakkenivå og fyll det med betong. Ønsker du ikke, eller kan du ikke grave ned til frostfri dybde, kan du isolere bakken rundt røret i en avstand som gjør at frosten ikke kommer til på undersiden og løfter fundamentet. Plasser en stolpesko som passer til størrelsen på materialene du bruker i betongen. Det er en fleksibel og billig løsning, som du kan lage akkurat slik du ønsker. Det er et hav av stolpesko å velge blant. Ulempen er at løsningen medfører en del gravearbeid, og du må vente på at betongen herder.

3D-model: Støbning af punktfundament i rør med stolpesko
3D-modell

Støpes i rør

Selve stolpeskoene støpes fast i rør. Da blir det enklere å kontrollere.

Åpne 3D-modellen


Jordskruer

Jordskruer er kjempestore skruer som skrus ned i bakken. De fås i flere forskjellige størrelser, enten med beslag øverst eller med gjenger til montering av en innfestingsløsning. Jordskruer er fleksible, de er raske å sette opp, enkle å flytte og gjenbruke og du slipper gravearbeid. Ulempen er prisen, i tillegg til at mange system krever profesjonell bistand til monteringen.

3D-modell

Jordskruer

Jordskruene skrus ned i bakken og er beregnet til å bære for eksempel en bunnsvill i en konstruksjon.

Åpne 3D-modellen

4. Reisverk og takkonstruksjon

Hvilket reisverk og hvilke størrelser du skal velge på materialene til sperrer, stendere, spikerslag og stolper, kommer litt an ambisjonsnivået ditt. Vil du for eksempel ha en fullisolert bod med en tung takkonstruksjon, må du bruke kraftige dimensjoner og en tettere konstruksjon enn om du bygger et primitivt vedskjul.

I hver av byggeveiledningene som følger med denne temapakken, er materialene avstemt til prosjektene. Eller sagt på en annen måte: Vi har allerede gjort utregningene for deg.

Dette enkle reisverket består av stendere (A), bunnsvill (B + B1) og toppsvill (C). Både stendere og sviller er 48 x 148 mm. I dette tilfellet er det snakk om et vedskjul uten den helt store belastningen på konstruksjonen.


Velg riktige sperrer

Når du bygger garasje, carport, uthus eller andre småhus, trenger du hjelp til å beregne dimensjonene på sperrene. Her får du hjelp til planleggingen.

Gjør det selv-folk kan alltids klare å bygge en carport, et uthus, en garasje eller for eksempel et anneks selv. Men for mange melder det seg noen spørsmål når de kommer til takkonstruksjonen. For hvor kraftige skal sperrene egentlig være for å kunne klare det spennet vi har tenkt oss?

Vi kan ikke utdanne deg til ingeniør, men vi kan gi deg et praktisk redskap i form av tabeller som du kan gå inn i. Velg ønsket spenn for sperrene og avles dimensjonen direkte. Her omtaler vi bare enkle sperrer på pulttak, ikke valmede tak, og berører bare overflatisk andre mer innviklede sperrekonstruksjoner – og takstoler. Er du interessert i disse, kan du ofte finne opplysninger på nettsidene til takstolprodusentene.

Viten om tre og styrke

Til sperrer bruker vi dimensjoner der høyden er minst det dobbelte av bredden. På den måten utnytter vi materialenes styrke best mulig. Den såkalte (og vanlige) C18 er en god kvalitet.


Sperren skal ligge riktig

Sperren skal stå på høykant. Så kort kan det sies. Når vi ikke kan legge den ned, for eksempel for å spare på plassen, kommer det av at styrken i sperren avhenger av at den ligger riktig, altså på høykant.

Står sperren på høykant har den full styrke. Er den for eksempel 48 x 98 mm, er styrken når den står på høykant ikke bare dobbelt, men fire ganger så stor som hvis den ligger. Det er altså bare en måte å legge den på: Opp å stå.

PÅ HØYKANT
Snudd slik har sperren sin fulle styrke og kan bære et tak.

LIGGENDE
På denne måten forsvinner mesteparten av styrken i sperren. Nå kan den ikke bære, men vil bøye seg.

Slik finner du riktige dimensjoner

Det er seks faktorer som spiller sammen og avgjør om sperrekonstruksjonen blir sterk nok: Takhelling, spennvidde, materialkvalitet, egenvekt av taket, snølast og sperredimensjon.

Tabellene nederst på siden bruker du slik: Ta utgangspunkt i hvilken takhelling du vil ha - under eller over 30 grader. Dermed kan du velge tabell.

Snølast teller mye
Deretter velger du den snølasten det skal tas hensyn til der du skal bygge («dimensjonerende snølast»). Snølasten på stedet får du vite hos kommunens byggesakskontor eller på diverse nettsider, for eksempel www.snofangerkroken.no som angir dimensjonerende snølast kommune for kommune.

Hvis du ikke opererer i yttergrensene for spennvidde velger du materialstyrkeklasse C18, alternativt C24 nedenfor. Til slutt leter du deg nedover i spalten til du finner spennvidden for bjelkene på bygningen du skal konstruere. Hvis du finner den, vil du til venstre kunne se hvilke dimensjoner sperrene skal ha, hvis spennvidden ikke er for stor. Husk at det du finner i tabellen er minimumstall.

Hvis spennvidden er for stor og derfor ikke finnes i tabellen, må du revurdere spennet eller vurdere en annen takstolkonstruksjonsmåte for å greie spennet. På tegningene ser du hva vi her forstår med sperrenes spennvidde (L - som altså er kortere enn selve sperrene) og hva som menes med sperreavstand (C).

Du skal selvsagt også være klar over at det ikke er nok at taket holder. Det skal også holdes oppe. Derfor må også resten av konstruksjonen utføres solid og riktig. Et viktig poeng er for eksempel å overføre tyngden fra taket til stendere og stolper. Husk utveksling over et eventuelt vindu. Platekledning under panel eller skråavstiver i tre eller stål brukes for å avstive veggkonstruksjonene mot vind.

Tenk forankring i tilfelle vind
Vind kan løfte tak, spesielt når konstruksjonen er lett og det brukes lett taktekking som plater – og hvis vinden kommer innunder, som på en carport. Derfor er det fornuftig å bruke spikerplatebeslag. Det finnes vridde beslag som egner seg for å spikre inn i taksperrer eller takstoler og inn i toppsvillen. Husk også å forankre bunnsvillen ned i fundamentet.

Eksempel på bruk av tabellene
Du vil bygge et isolert skjul på vel 4 x 4 meter, der spennet blir 4 meter. Når takhellingen er under 30 grader, velger du venstre tabell. Er oppgitt snølast 4 kN/m2 der du skal bygge, og du bruker vanlig trelast (C18), finner du at når spennvidden er 4 meter, må sperrene være 73 x 223 mm.

Spennvidden (L) på taksperrene er avstanden fra A til B mellom de to understøttelsene, målt vannrett. Selve sperrene er vanligvis lengre, med utstikk på en eller to sider, som kan være inntil 1,5 ganger sperrehøyden.


Taksperrer for takvinkel 0 til 30 grader

Gjelder tak med sperrer cc 600 mm, egenlast 1,0 kN/m2. Horisontalt takutstikk maksimalt 1,5 ganger sperrehøyden.

Taksperrer for takvinkel 0 til 30 grader

Taksperrer for takvinkel 30 til 45 grader

Gjelder tak med sperrer cc 600 mm, egenlast 1,0 kN/m2. Horisontalt takutstikk maksimalt 1,5 ganger sperrehøyden.

Taksperrer for takvinkel 30 til 45 grader

Hva kan gjøres hvis spennet er stort?

Den største normale spennvidde for sperrer er opptil 4 meter, mer eller mindre - blant annet avhengig av stedets snølast. C24 tåler cirka 10 % lengre spenn enn C18, altså ikke mye. Limtre gir mulighet for lengre sperrer enn heltre, men dimensjonene blir voldsomme. Det er også mulig å beregne hva du kan oppnå ved å minske avstanden C mellom sperrene til mindre enn standardavstanden på 60 cm. Men da behøves forsterkning av toppsvillene fordi kreftene ikke lar seg overføre direkte ned i stenderne som vanligvis står med senteravstand 60 cm. Hvis spennet er stort, bør du heller vurdere å sørge for å ha en søyle på for eksempel midten – eller å bruke takstoler.

Styrke og stivhet
Når en ingeniør skal beregne konstruksjoner, beregner han først dimensjonen ut fra styrken, deretter ut fra stivheten. Stivheten er den akseptable nedbøyingen av for eksempel en belastet sperre. Det er oftest stivheten som avgjør dimensjonen fordi bæreevnen oppnås før stivheten er akseptabel.

Dette er en bygning (carport) med stolper bakerst og en vegg med bindingsverk framme. L er spennvidden mellom toppsvillene. C er sperreavstanden fra midten til midten, og den er vanligvis 60 cm.

Nar sperrer ikke gir nok spennvidde, velg takstol

Takstoler trenger ikke nødvendigvis produseres på fabrikk, selv om det er mest vanlig. De kan også framstilles på byggeplassen. Med takstoler oppnås stor stivhet i konstruksjonen ved å bruke høyde.

På en garasje som for eksempel er 6 x 6 meter, vil et pulttak med sperrer i heltre som tar hele spennet kreve enormt store sperredimensjoner, så fremt sperrene ikke kan understøttes på midten. Men det vil ofte være upraktisk å ha en søylerekke midt i garasjen, selv om den er ment for to biler i bredden.

Da vil de fleste heller velge å montere en solid limtredrager som halverer spennet på sperrene. Men husk da at limtredragere må ha solid understøttelse i begge ender, det vil si at en stolpe må overføre den store tyngden direkte til fundamentet. I noen tilfeller kan det bety at garasjen bør ha to porter for at det skal kunne være en bærende søyle mellom. Ofte vil et saltak (mønetak) og takstoler være en bedre og estetisk riktig løsning.

Aktuelle takstolutforminger er:

  • Vanlig saltakstol også kalt W-takstol
  • Loft(rom)takstol, også kalt A-takstol
  • Frittbærende trekantrammer

Frittbærende trekantrammer, omtales i SINTEF Byggforsks byggdetaljblad 525.835 «Takstoler av tre for små spenn til framstilling på byggeplass». Vær oppmerksom på at trekantrammer ikke tåler lengre spenn enn en ren sperrekonstruksjon, det vil si i beste fall et spenn på 4,2 meter når snølasten ikke er for stor.

A-takstoler greier spenn på 10 meter. W-takstoler kan greie spenn på opptil 12 meter. Detaljer om utførelsen finnes blant annet i SINTEF Byggforsks byggdetaljblad A525.831 «Fabrikkfremstilte takstoler og andre fagverkskonstruksjoner av tre». Bladet har ikke tabeller, så du trenger en fagperson til å beregne konstruksjonen.

Finn riktig takkledning

Hvordan taket ditt skal bygges opp, avhenger av hvilken type tak du velger. Hver type tak har sin metode. Her er noen av de mest vanlige:

Takbelegg/shingel legges på et bærende undertak. Her skal det monteres beslag nederst på taket; et takfotbeslag som fører vannet ned i takrennen, hvis du skal ha det på boden din. Takbelegg finnes både i mindre "tunger", sakalt takshingel, eller som lange lengder på rull. Både lengdene på rull og takshingelen skjæres enkelt til med en skarp hobbykniv. Begge løsningene monteres med pappspiker og som oftest et selvklebende omlegg. I tillegg brukes taklim i ender og på utsatte steder.

Trapesplater skrus fast til langsgående taklekter med spesielle selvskjærende skruer med tettende skiver. Skruene plasseres som regel på hver annen topp på det bølgete taket. Trapesplater kan skjæres til med sag eller vinkelsliper. Langs kantene kan det eventuelt tettes igjen med spesielle polystyrenbånd som passer til platenes bølgeform. Båndet stappes bare på plass.

Ståltakplater skrus fast til langsgående taklekter med spesielle selvskjærende skruer. På et ståltak plasseres skruene i hver annen bølgedal. Ståltakplater skjæres til med en spesiell skjæremaskin, som kan leies. Bruk helst ikke vinkelsliperen, for den kan ødelegge det beskyttende laget med toppcoating. Hvis det ødelegges, ruster platene mye lettere. Stålplater kan bestilles på mål, slik at du slipper å skjære dem til. Hvis du vil unngå at vann renner ned på baksiden av stålplatene fra oversiden, kan du legge en stripe silikonfugemasse cirka 5 cm fra kanten. Da beskytter du den underliggende trekonstruksjonen.

Fibersementplater monteres til langsgående taklekter med spesielle skruer med skiver gjennom forborede hull på toppen av platene. Fibersement kan skjæres i med en vinkelsliper. Langs kantene kan du eventuelt tette igjen med et bølgete polystyrenbånd, som passer til platenes bølgeform. Den stappes bare på plass.

5. Kledning

Selv om det nesten er ergerlig når du har bygget et lekkert reisverk oppå et nøye anlagt punktfundament, er det altså bare ytterkledningen du ser når boden din er ferdig. I dette kapittelet handler det om fem vanlige typer kledning du kan bruke til småbygg: Tømmermann, profilert kledning, lektekledning, liggende og laftekledning.


Tømm­e­r­mann

Tømmermannskledning er en klassisk og mye brukt kledning. Den kan lages med standardbord, og selv om den er enkel, gir den et pent liv på veggen.

Slik gjør du: På en enkel utebod, settes kledningen ofte rett på reisverket, mens den settes på avstandslister eller spikerslag der du skal ha lufting bak kledningen utenpå en vindsperre.

Viktig: Den største fallgruven på tømmermannskledningen kommer når du skal skru eller spikre fast det ytterste laget med bord, overliggerne. Det innerste laget, underliggerne, har du satt med en innbyrdes avstand som gir overliggerne muligheten til å overlappe med minimum 15-25 mm i begge sider.

Det er fristende å feste overliggerne inn gjennom bordene på undersiden, men det skal du ikke gjøre. Skruer eller spiker skal treffe mellomrommet mellom underliggerne og settes fast direkte inn i lekten eller avstandslisten. Hvis du spikrer eller skrur gjennom begge lagene, risikerer du at under- og overliggere som beveger seg forskjellig sprekker.

Det er enklest hvis det går opp med hele bord overalt.

Innfesting

Det er kun én riktig måte å feste de to lagene bord på.

Skruen i underliggerne sitter litt forskjøvet fra midten av bordet, så det ikke sprekker. Skruen er dobbelt så lang som bordets tykkelse.

Skruene som holder overliggerne fast, er plassert minst 25 mm fra kanten og skrus inn mellom underliggerne og direkte inn et spikerslag eller en avstandslist. Her er skruene minimum tre ganger bordets tykkelse.


Profilert

Profilert kledning lages med fjær og not eller fals, slik at bordene griper inn i hverandre. Da slipper du å tenke på overlapp – du bare presser bordene mot hverandre.

Slik gjør du: Fjæren, som er den delen som stikker ut, skal alltid vende opp på en liggende kledning. Da unngår du at vannet kan trenge inn og legge seg i noten eller falsen på bordet under.

Når du skrur eller spikrer, skal skruen eller spikeren i det nederste bordet i en liggende kledning sitte 25-30 mm inn i forhold til kanten på nederste bordet. Er kledningen stående, skal du holde minst 50 mm avstand til enden av bordet for å unngå at det sprekker.

I hver underliggende lekt setter du én skrue eller spiker, igjen 25-30 mm inn fra kanten på bordet, så det ikke sprekker.

Viktig: Hvis de profilerte kledningsbordene er bredere enn 140 mm, skal du sette to skruer eller spiker i hvert bord, en i hver side, og igjen holde 25-30 mm avstand til kantene.

Her skrus bordene fast på avstandslister utenpå vindsperren.

Innfesting

Du skal være oppmerksom på bredden til bordene når du fester dem.

Skruer eller spiker skal sitte 25-30 mm inn fra kanten av bordet.

I bord som er mer enn 140 mm brede, skal det sitte to skruer.

Skruenes lengde skal være to ganger bordets tykkelse, håndspiker skal være tre ganger tykkelsen.


Lekter

Lektekledningen er nesten identisk med tømmermannskledningen, men ikke helt. For mens under- og overliggerne i tømmermannskledningen har samme bredde, er overliggerne i lektekledningen smalere, det er altså en lekt i stedet for et bord.

Slik gjør du: Bord og lekter i en lektekledning er som oftest stående, men liggende versjoner finnes også. Særlig på moderne bygg, der for eksempel deler av fasaden kan være kledd med liggende lektekledning.

Underliggerne må selvsagt sitte ganske tett, slik at den overliggende lekten overlapper begge bordene under med de påkrevde 15-25 mm.

Underliggerne festes med én skrue eller spiker i hver underliggende spikerslag eller avstandslist, og skruen plasseres litt forskjøvet fra midten. Fordi overliggerne kun er en smal lekt, skal det også bare brukes én skrue her. Igjen plassert litt ved siden av midten, så lekten ikke sprekker.

Viktig: Det er viktig at skruen eller spikeren i overliggerne ikke går gjennom bordene under. De to lagene skal kunne bevege seg uavhengig av hverandre, og de smale lektene sprekker fort hvis du skrur de to lagene sammen.

De smale lektene skrus fast mellom underliggerne.

Innfesting

Skruene skal plasseres nøyaktig, særlig i de tynne lektene.

Én skrue per spikerslag eller avstandslist i underliggerne, litt forskjøvet fra midten. Skruen er to ganger bordets tykkelse.

I lektene sitter det også en skrue per skrue spikerslag eller avstandslist, litt forskjøvet fra midten. Skruen skal ikke gå gjennom underliggerne. Skruen skal være minst tre ganger lektens tykkelse.

I de smale lektene er det viktig å forbore før du skrur, slik at de ikke sprekker.


Liggende

Liggende kledning finnes i mange typer, opprinnelig muligens inspirert av den måten trebåter ble bygget på, der hvert bord overlappet et underliggende.

Såkalte weatherboard er en skråskåret liggende kledning med fals. Du ser den gjerne der det er investert litt ekstra i tresorten, for eksempel som sedertre. Løsningen kan se eksklusiv og lekker ut. Men selv billigere, rette bord som legges med overlapp gir også et spesielt og pent spill i veggen.

Slik gjør du: Skråskåret liggende kledning har en fals, så bordene passer pent i hverandre. Du kan også legge vanlige ru bord med overlapp etter samme prinsipp. Det gir et litt grovere uttrykk.

Viktig: Fordi hvert bord sitter litt skrått på grunn av overlappet, skal du være nøye når du skrur, slik at du skrur i den vinkelen bordet ligger. Da havner skruehodet i plan med overflaten på bordet.

Det skal sitte én skrue i hvert bord ut for hver underliggende lekt eller avstandslist. Skruen skal settes cirka 30 mm opp i forhold til underkanten på bordet. Dermed holder hvert bord fast overkanten til bordet under.

Det går fort hvis du spikrer med spikerpistol.

Innfesting

Skruene skal sitte riktig, slik at bordene klemmer hverandre fast.

Det settes én skrue ut for hver lekt. Skruen skal være dobbelt så lang som bordets tykkelse.

Skruen settes 25-30 mm inn på bordet. Dermed presser det overliggende bordet mot det underliggende, og klemmer dette fast. Du skal ikke skru gjennom bordet under.


Lafte­kledning

Laftekledningen er en enkel kopi av tømmervegger, og brukes primært på enkle, mindre bygg – ofte gjerne på hytta.

Som oftest brukes laftekledningen liggende, men den kan også fungere like fint stående.

Bordene fås i mange materialer, fra prisgunstig trykkimpregnert furu, til mer eksklusiv lerk eller douglasgran. Derfor kan prisen også variere betydelig.

Slik gjør du: Bordene har fjær og fals, så de passer i hverandre, og fjæren skal vende opp hvis bordene monteres liggende. Da unngår du at det kan trenge inn vann som legger seg i falsen.

Viktig: Kledningen brukes normalt liggende. Da begynner du nederst, husker å holde minst 10 cm avstand til bakken, skrur fast første bord og fortsetter opp.

Når du spikrer eller skrur fast bordene, skal de ha én skrue eller spiker ut for hver underliggende lekt eller avstandslist. Skruen eller spikeren plasseres 25-30 mm fra underkanten på bordet. Dermed presser hvert bord inn det underliggende.

Her settes bordene på rammer før montering.

Innfesting

Vær forsiktig med ikke å skru gjennom fjæren på bordene.

Det settes én skrue ut for hver lekt eller avstandslist. Skruen skal være dobbelt så lang som bordets tykkelse.

Skruen settes 25-30 mm inn på bordet. Da presser det overliggende bordet mot det underliggende og klemmer det fast. Du skal ikke skru gjennom fjæren på bordet.

6. Dører og gulv

Det finnes mange forskjellige løsninger til dører og gulv du kan velge når du skal bygge bod. Den mest vanlige er kanskje en helt enkel bod på en steinbelegning, med en stor dør eller skyvedør.

I dette kapittelet viser vi hvordan du bygger en kraftig skyvedør. I tillegg kan du også se prinsippene for hvordan du lager en enkel steinbelegning, som fint tåler at du bygger en bod oppå.


Monter en skyvedør

Skyvedører eller -porter er en plassbesparende måte å åpne og lukke et rom på. Her har vi laget selve porten i verkstedet, og den skal monteres på et kraftig skyveportbeslag.


Enkel steinbelegning som bunn

Velger du å bygge en bod med et gulv av belegningsstein, gjelder de samme reglene for oppbyggingen som når du lager en vanlig steinbelegning. Her kan du se de grunnleggende prinsippene.

Oppbygging av underlag
Oppbyggingen er ganske enkel. Stein på toppen, avrettingsgrus i et lag på 2-3 cm og et bærelag på 10-15 cm nederst.

Grav vekk jorden
Det skal graves cirka 17-23 cm dypere enn den planlagte steinoverflaten og ned til råjorden. Råjorden komprimeres for å stenge museganger og maurstier. Deretter fylles bærelaget på.

Komprimer bærelaget
Du bør bruke en maskin på 90-100 kg for å komprimere i dybden. For å få et tynt avrettingslag lager vi en plan overflate 3-4 cm under bunnen på steinene.

Grusen rettes opp
Oppå bærelaget legges det et avrettingslag på 2-3 cm, som rettes opp. Legg et par lange rør og rett opp overflaten så den blir helt rett.

Steinene legges.
Når bunnen er klar, skal steinene legges.

Kantsikring
Siste punkt er å sikre at steinene ikke sklir ut. Det gjøres med en stripe betong langs kanten av belegningen.

7. Lær av håndverkerne

Tekst og bilder er selvfølgelig uunnværlige når du skal sette deg inn i teorien rundt et nytt byggeprosjekt. Men en håndfull gode videoer som viser håndverkere i aksjon gir en ytterligere forståelse når det dreier seg om selve håndgrepene. Derfor har vi naturligvis også samlet en rekke relevante videoer du kan ha glede av å studere nærmere når du nå skal i gang med å bygge.


Vinkel til større prosjekt

Den lager du enkelt av tre bord


Montering av vinkelbeslag

Snu beslaget riktig så sammenføyningen får optimal styrke


Montering av jordskrue

Bruk vateret ofte - da blir skruen helt loddrett


Svill mellom jordskruer

Med kiler får du få svillen til å ligge helt vannrett


Stolpesko støpt i rør

Da får du enkelt stolpeskoene i vater og til å flukte med hverandre


Snorrette skruer på kledning

Med en boremal går det raskt og det blir helt nøyaktig


Legging av takshingel

Med shingel i små moduler er det lett å legge takbelegg


Takbelegg i to lag

Med to lag takbelegg blir taket helt tett


Montering av takfotbeslag

Takfotbeslaget leder vekk vannet og beskytter veggen


Inndekkinger på tak med takbelegg

Trekantlistene sikrer at takbelegget legges riktig.


Montering av vindskier

Få en tett sammenføyning – uansett hvilken helling taket har

8. Verktøy

Når du skal bygge en utebod får du bruk for en lang rekke forskjellige verktøy. Et par av de virkelig smarte er sirkellaseren, som gjør det enkelt å få konstruksjonen i vater, og dykksagen/sirkelsagen, som er uunnværlig til lange og rette snitt. Her kan du se hvordan de mest opplagte verktøyene til bygging av en utebod fungerer.


SKRUMASKIN

Slik bruker du skrumaskinen. I denne videoen lærer du alt om det mest populære gjør det selv-verktøyet. I tillegg til å skru skruer og bore hull i en lang rekke forskjellige materialer, finnes det masser av tilbehør som gjør deg i stand til å bore store hull, skru muttere og franske treskruer, undersenke skruer, slipe, polere og mye mer.


SLAGSKRUMASKIN

Slik bruker du slagskrumaskinen. Slagskrumaskinen kan brukes til det samme som skrumaskinen, og litt til. For den er mye sterkere. I denne videoen viser vi hvordan du bruker maskinen til enkelt å bore store, dype hull i tre og montere lange skruer, muttere og kraftige franske treskruer. Det krever bare riktig tilbehør og riktig innstilling.


SIRKELSAG

Slik bruker du sirkelsagen. I denne videoen lærer du alt om om sirkelsagens muligheter, sagblad og funksjoner. Sirkelsagen er knallsterk og kan med riktig innstilling sage alt fra grove til helt fine snitt – både rett og i forskjellige vinkler. Med riktig sagblad kan du bruke sagen i både tre, metall, porebetong, murverk og kunststoff.


KAPP-/GJÆRSAG

Slik bruker du kapp-/gjærsagen. I denne videoen kan du se hvordan du stiller inn og bruker sagen, slik at du får full utnyttelse av den. Kappsagen er smart når du skal sage mange rette, korte snitt på tvers av bord og lekter. Du kan sage både rette, vinklede og tiltede snitt i blant annet tre, metall, fibersement og laminat – gjennomgående eller i akkurat den dybden du ønsker.


DYKKERTPISTOL

Slik bruker du dykkertpistolen. I denne videoen lærer du om dykkertpistolens funksjoner og innstillingsmuligheter. Pistolen er til stor hjelp ved en lang rekke oppgaver, der du gjerne vil spikre raskt og med en hånd ledig til å holde på emnet, for eksempel ved montering av fotlister, karmlister, taklister, spikerslag og panel.


SIRKELLASER

Slik bruker du sirkellaseren. I denne videoen lærer du å stille inn og betjene sirkellaseren. Den kan både kaste en ubrutt lasermarkering 360 grader rundt og sette en knivskarp laserprikk i én retning. Når du har kontroll på betjeningen, blir det enkelt å avsette nøyaktige høydemål over lengre avstander, for eksempel når du skal nivellere gulv eller bygge terrasse.

9. Byggeveiledninger

I byggeveiledningene kan du se hvordan byggingen utføres trinn for trinn. Du får også utførlige arbeidstegninger, 3D-modeller du kan vri og vende, masser av relevante videoer, haugevis av tips og triks og en materialliste som forteller hvilke materialer du trenger. Byggeveiledningene er din garanti for et godt resultat!

Byggeveiledninger utebod

    Akkurat nå leser andre ...

    Mer fra kategorien Utebod