Dette skal du gjøre i hagen i oktober

Når løvet faller fra trærne og legger seg som myke tepper i hagen i nyanser av rødt, gult og brunt, er det tydelig at høsten igjen er over oss.

Men det betyr også at det er mye å gjøre før hagen går inn i sin hvileperiode og vinteren setter inn.

I denne artikkelen kan du lese om 13 gjøremål i hagen i oktober.

Selv om september er den beste plantemåneden i året, er det fortsatt noen trær og planter du kan plante i oktober. Det skyldes at jorden fortsatt er relativt varm, og det fuktige været gir gode forutsetninger for vellykket nyplanting.

Nå er for eksempel den beste tiden å plante barrotsplanter. Denne plantetypen bør plantes i hvileperioden.

Les mer her: Hvordan plante trær og busker

Barrotsplanter omfatter mange forskjellige typer hekker, for eksempel bøk, liguster og hagtorn. Oktober er derfor tiden for å plante en ny hekk.

Roser og mange prydbusker er også barrotsplanter og kan derfor også plantes i hagen i oktober.

Spesielt klematis er det best å plante i oktober, når jorden er fuktig.

I oktober kan du også plante nye frukttrær, for eksempel eple- og pæretrær.

Det er lurt å gi de nye trærne noe å støtte seg på, slik at de ikke velter i høstvinden.

Uansett hva du velger å plante i hagen, må du huske å dekke til de nye plantene før det blir enda kaldere.

Hardføre planter som thuja og andre kan plantes i frostsikre potter som kan stå ute gjennom vinteren. På denne måten kan du fortsatt tilføre litt grønt og farge til hagen din, som ellers kan bli litt kjedelig på slutten av sesongen.

Her kan du lese om 6 vinterplanter for krukker.

Løk og knoller som blomstrer til våren (for eksempel snøklokke, vinterblom, krokus og tulipaner) bør plantes tidlig på høsten.

Har du ikke rukket det i september, kan du også gjøre det nå.

Mange av de vårblomstrende løkene og knollene trenger en kald periode for å blomstre, så de må plantes i jorden før det blir frost.

Hvis du vil ha en vakker løkplen som blomstrer med forskjellige blomster fra vår til sommer, er det lurt å tenke på blomstringstidspunkt og farger. Noen tulipaner blomstrer for eksempel til forskjellige tider.

En tommelfingerregel er at løk og knoller som blomstrer om sommeren (for eksempel georginer) og høsten, bør plantes om våren, helst i april.

På den annen side er det viktig at du graver georginerknollene dine opp av jorden nå. Georginer tåler ikke frost i det hele tatt, så de bør graves opp om høsten og oppbevares frostsikkert over vinteren.

Les her hvordan du graver opp georginer og planter løk og knoller i hagen.

Hvis du vil dyrke din egen hvitløk, er det også på tide å plante løkene i hagen nå, slik at du kan høste dem på sensommeren neste år.

Det er ikke vanskelig å dyrke egen hvitløk, men pass på at du planter løkene i godt drenert jord.

Les mer om dyrking av hvitløk her.

Deling og flytting av stauder bør helst gjøres om høsten, så du kan enkelt gjøre det nå hvis det ikke er frost i bakken ennå.

De fleste stauder kan flyttes og deles slik at du får mer av det samme, men tidspunktet for når du gjør det er viktig.

Stauder som blomstrer om våren bør flyttes eller deles om høsten, og stauder som blomstrer om høsten bør flyttes eller deles om våren.

Hvordan du deler stauder avhenger av hvilken staude du ønsker å dele og hvordan rotsystemet til planten ser ut.

Ikke alle stauder liker å bli flyttet, for eksempel pioner. Hvis du flytter dem, må du være oppmerksom på at det kan ta noen sesonger før de blomstrer igjen.

Når du deler stauder, skal du sørge for å plante ut delingen umiddelbart. Husk å vanne de nye delingene også.

Grønnsaker som kål, purre, selleri og løk vokser fortsatt i oktober, så du må fortsatt stelle grønnsakshagen din.

Fjern alle døde planter og blader, og gjødsle vinteravlingene allerede nå.

Høstgjødsling er bra for alle planter. Men det er viktig å bruke riktig gjødsel om høsten.

I stedet for å strø NPK-gjødsel over plantene dine, skal du velge en type gjødsel uten nitrogen, som er det N står for i NPK.

Plantene trenger styrke for å klare seg gjennom vinteren, noe et tilskudd av fosfor (P) og kalium (K) vil gi. Hvis du bruker en gjødsel med nitrogen (N) i, vil det øke veksten, noe som ikke er nødvendig nå før hvileperioden i høst- og vintermånedene.

En god løsning er derfor også å bruke kompost som gjødsel, da det langsomt vil gi næring og kraft til jorden.

Du kan med fordel gi roser, bed, busker og trær kompostgjødsel.

I grønnsakshagen kan nakne og tomme områder plantes med grønngjødsel. Prinsippet med grønngjødsel er at visse planter, for eksempel belgvekster, dyrkes på de tomme områdene i grønnsakshagen for å forbedre jordsmonnet.

Grønngjødselplantene vokser, visner senere og komposteres ned i bakken der de frigjør næringsstoffer, noe som fungerer som jordforbedring. Om våren snus jorden for å forberede den på en ny sesong.

Grønngjødsel er spesielt nyttig i områder av grønnsakshagen der du har gravd opp poteter.

Den store innhøstingssesongen går mot slutten, men det er fortsatt noen vekster som kan høstes i oktober.

Hvis du plantet gresskar i vår, er det nå også på tide å begynne å høste dem. Gresskarene kan brukes både i matlaging og som Halloween-pynt i høsthagen.

Dette er også tiden for å begynne å høste grønnkål og hodekål, samt rotgrønnsaker som jordskokker og pastinakk.

Noen eplesorter er også klare til å høstes i oktober. Det gjelder blant annet sene sorter som Belle de Boskoop og Ingrid Marie.

Selv om det kan virke litt vemodig når innhøstingssesongen går mot slutten, kan du faktisk ha glede av avlingene langt inn i vinteren hvis du lagrer produktene riktig.

Mange vekster tåler godt å stå ute i kulden om vinteren. Det gjelder blant annet kål, purre og jordskokk.

I gamle dager, før kjøleskap og frysere, ble avlingene syltet, kokt og tørket for å sikre maten for vinteren. I tillegg foregikk mye av lagringen utendørs, i jordkjellere. Her kunne rotfrukter og grønnsaker lagres frostsikkert, godt dekket av et tykt lag med steiner og jord.

Det er imidlertid ikke alle grønnsaker som tåler de kalde utetemperaturene vi har i Norden, og derfor må de høstes og lagres på en annen måte.

Generelt bør alle grønnsaker og rotfrukter lagres frostfritt, mørkt og tørt, noe som vanligvis er innendørs.

Poteter, gulrøtter, løk, hvitløk, rødbeter, urter, frukt og nøtter bør alle oppbevares innendørs for lengst mulig holdbarhet. Krydderurter må tørkes eller oppbevares i fryseren for å holde seg.

Finn ut mer om hvordan du lagrer innhøstingen din, og les om beste måten å lagre epler på.

Oktober er ikke en optimal måned for beskjæring av trær og busker, da det fuktige været øker risikoen for soppangrep. Beskjæring av frukttrær, bærbusker og klatreplanter bør gjøres umiddelbart etter innhøsting, det vil si i august eller september.

Noen få bærbusker, som bjørnebær eller bringebær, kan du imidlertid beskjære i oktober.

Les mer om beskjæring av bær- og fruktbusker.

Bringebærbusker beskjæres helt ned, slik at du beskjærer de skuddene som nettopp har båret bær helt ned til bakken.

Hvis det er høstbringebær, bør du vente til våren med å beskjære.

I stedet for å kjøre de avkuttede greinene og kvistene til gjenvinningsstasjonen, kan du bruke dem til å bygge et kvistgjerde.

Fordelen med et kvistgjerde er at det både kan gi ly i hagen og tiltrekke seg mange smådyr og insekter, som er nyttige å ha og bra for det biologiske mangfoldet i hagen.

Her kan du se hvordan du bygger et kvistgjerde

Oktober er den perfekte tiden for å rydde opp i hagen før det blir skikkelig kaldt ute.

Hvis krukker og potter i hagen ikke er frostsikre eller hardtbrente, bør du tømme dem for jord for å unngå at de sprekker i frosten. Rengjør dem med en gang, slik at de er klare for en ny sesong.

Hvis du har trær eller planter i potter som du skal ta med deg inn i den nye hagesesongen, skal du ikke fjerne jorden i pottene, men i stedet sørge for at plantene oppbevares på et varmere sted. Hvis du har et oppvarmet drivhus eller en isolert bod, kan du sette plantene dine i potter der.

Hvis du ikke allerede har ryddet bort hagemøblene eller dekket dem til, er det på tide å gjøre det nå. Det er lurt å rengjøre og olje dem samtidig, så slipper du å gjøre det om våren.

Drivhuset trenger også en stor opprydding og rengjøring hvis du vil unngå sykdommer og skadedyr neste år, og slik at drivhuset er klart til å brukes til forspiring om våren.

Skadedyr som spinnmidd kan lett overvintre i små kriker og kroker, så det er viktig å være grundig med drivhusrengjøringen.

Hvis det ligger mye vissent løv på plenen, bør du rake det opp for å hindre at soppsykdommer kommer i plenen. Du bør også fjerne dødt og sykt løv fra rosene dine, ellers risikerer de å få soppsykdommer som meldugg.

Les mer om sykdommer i roser.

Du bør også fortsette å fjerne ugress som løvetann og skvallerkål så snart du oppdager det. Da kan du være heldig å slippe å fjerne fullt så mye til våren.

Det kan også være fornuftig å ikke rydde for mye og fjerne alle greiner og løv i hagen, da dette er bra for det biologiske mangfoldet, og mange smådyr og insekter vil elske å bo i hauger av greiner og løv. Til og med pinnsvin kan flytte inn i hagen hvis det finnes et godt hi et sted.

Kulde og frost kan være hardt for visse planter og trær i hagen, så du bør dekke de ømfintlige plantene dine med visne blader, for eksempel allerede på høsten rundt oktober.

Begynn med å legge løv eller halm rundt planten. Legg deretter granbar oppå løvet slik at det blir liggende på bakken.

Noen planter er mer ømfintlige enn andre, men når temperaturen synker under -10 grader, er det noen planter som trenger litt mer beskyttelse. Det gjelder blant annet eksotiske planter som hortensiaer, trepioner og noen roser.

Løv på plenen bør alltid rakes opp og kan gjerne brukes til å dekke planter i hagen.

Spesielt trær og planter som du nettopp har plantet, kan ha godt av litt ekstra beskyttelse.

Granbar eller avklipte grener kan også brukes som dekke eller til å holde på løvet.

For å få plenen gjennom høsten og vinteren på best mulig måte, skal du begynne med å fjerne all nedfallsfrukt og nøtter, slik at de ikke råtner i gresset og tiltrekker seg mus og rotter.

Det er også viktig at det ikke ligger mye vissent løv i gresset som holder på fuktigheten og blokkerer sollyset, da dette kan føre til soppsykdommer i plenen.

Det er også lurt å rake plenen fri for mose for å gi plenen en skånsom lufting.

Les her hvordan du får en frisk plen til neste sommer.

Den siste gjødslingen av plenen bør skje i september, ikke nå. Du vil ikke at gresset skal bruke energi på å vokse rett før hvileperioden, så du skal ikke gjødsle den for sent.

Gresset bør klippes for siste gang når jordtemperaturen synker til rundt 7 grader. Da slutter gresset å vokse, og det er ikke nødvendig å klippe mer.

Sørg for å klippe med en klippehøyde som gjør at gresset ikke er høyere enn 4-5 centimeter når det går inn i hvileperioden.

Les mer om dette her: Klipp plenen frisk

Snart er det ikke lenger behov for vann fra utekranen. I oktober er det ikke så mye vanningsarbeid, så når den siste vanningen er gjort, er det lurt å slå av vannet.

Utekranen bør også vinterklargjøres ved å tømme rørene for vann.

Hvis det er vann i rørene og det er minusgrader, risikerer du at rørene sprekker fordi vann utvider seg i frost.

Det er både dyrt og upraktisk å skifte rørene, så gjør deg selv en tjeneste og tapp ut vannet før det blir for kaldt.

Den kalde høsten og spesielt vintermånedene kan være tøffe for hagefuglene, og det kan være vanskelig for dem å finne mat. Derfor er det en god idé å begynne å mate fuglene i hagen om høsten og utover vinteren.

Det er både koselig og spennende å se hvilke fugler som kommer på besøk i hagen din.

Les her hvordan du kan gjøre hagen din til et fugleparadis

Husk å fortsette å mate fuglene gjennom hele vinteren, slik at de ikke flyr forgjeves til fuglebrettet og venter på mat.

Husk også å sørge for at du ikke får besøk av rotter når du mater fuglene i hagen

For å unngå rotter ved fuglebrettet skal du gjøre det så vanskelig som mulig for rotter å klatre opp til det. Det er også lurt å fjerne fuglefor som havner på bakken.

Sensommer og høst betyr soppjakt.

De fleste matsopper finner du i skogen, men det kan også finnes sopp i hagen din. De fleste sopper trenger bare varme, skygge og fuktighet, så du kan finne matsopp i plenen eller på skyggefulle steder, for eksempel under store trær i hagen din.

Vær oppmerksom på at noen sopper er fullt spiselige, for eksempel kantareller, men at det også finnes mange giftige sopper.

Spis aldri sopp som du ikke er sikker på at er spiselig!