Dette skal du gjøre i hagen i september

Selv om kalenderen nå sier september og sommeren offisielt er over, er det fortsatt mye å gjøre i hagen i september, som er den perfekte plantemåneden.

Det fuktige og varme været gir gode forhold for å plante nye ting i hagen, og det er mye å gjøre før vi går inn i høsten for alvor.

Her er 14 ting du kan gjøre i hagen i september.

September er den store plantemåneden. Jorden er fortsatt varm, luften er fuktigere og temperaturen blir mer stabil, noe som gir de beste forutsetningene for vellykket planting.

Det er nesten ingenting som ikke kan plantes i september.

Nå er det for eksempel en god tid å plante nye trær. Alle planter og trær i potter og med rotklump plantes i september, og rekker å få et godt rotsystem før frosten kommer.

Du bør imidlertid vente litt med å plante barrotsplanter til de går inn i hvileperioden rundt oktober.

Les mer her: Hvordan plante trær og busker

September er en god tid å plante hardføre eviggrønne planter som buksbom, små bartrær, eviggrønne liguster og så videre, som du kan ha glede av gjennom høsten og vinteren.

Sensommeren er også en fin tid for å plante nye frukttrær, for eksempel eple- og pæretrær.

Mange klatreplanter, som blåregn og klematis, kan også plantes nå. Planter du dem nå, har de hele høsten på seg til å etablere staver, slik at de er godt etablert til neste år i hagen. Her vil de klare seg bedre i varme og tørre perioder.

Uansett hva du velger å plante i hagen, er det lurt å dekke til plantene hvis de er sarte og frostømfintlige, som for eksempel hortensia, sommerfuglbusker og fiken.

Løk og knoller som blomstrer til våren (for eksempel snøklokke, vinterblom, krokus og tulipaner) bør plantes tidlig på høsten.

Mange av de vårblomstrende løkene og knollene trenger en kald periode for å blomstre, så de må plantes i jorden før det blir frost.

Hvis du vil ha en vakker løkplen som blomstrer med forskjellige blomster fra vår til sommer, er det lurt å tenke på blomstringstidspunkt og farger. Noen tulipaner blomstrer for eksempel til forskjellige tider.

En tommelfingerregel er at løk og knoller som blomstrer om sommeren (for eksempel georginer) og høsten, bør plantes om våren, helst i april.

Deling av løkene bør alltid gjøres etter blomstring.

Les her hvordan du setter løk og knoller i hagen.

Deling og flytting av stauder bør helst gjøres om høsten, fra september og utover.

De fleste stauder kan flyttes og deles slik at du får mer av det samme, men tidspunktet for når du gjør det er viktig.

Stauder som blomstrer om våren bør flyttes eller deles om høsten, og stauder som blomstrer om høsten bør flyttes eller deles om våren.

Hvordan du deler stauder avhenger av hvilken staude du ønsker å dele og hvordan rotsystemet til planten ser ut.

Ikke alle stauder liker å bli flyttet, for eksempel pioner. Hvis du flytter dem, må du være oppmerksom på at det kan ta noen sesonger før de blomstrer igjen.

Les mer om hvordan du flytter og deler stauder her

Hvis du har store rabarbraplanter i hagen, er høsten også en fin tid for å dele dem.

Det viktige er at du først deler rabarbra når planten har gått i dvale. Alternativt kan du vente til våren når planten begynner å sette nye knopper.

Hvis du vil dele rabarbraen, graver du opp planten ved røttene og deler rotklumpen i noen passende biter med en kniv eller en spade. Hver del bør ha minst én knopp.

Rabarbraen bør plantes igjen umiddelbart etter delingen for at de skal kunne slå rot. Det første året skal du ikke høste rabarbra fra de nye plantene.

Det er også viktig å huske å vanne de nye delingene av både stauder og rabarbra.

Selv om sesongen går mot slutten, er det fortsatt muligheter for å plante enkelte vekster i grønnsakshagen.

Du kan for eksempel fortsatt plante spinat og vintersalat, som kan høstes utover høsten og vinteren.

I tillegg vokser kål, purre og selleri fortsatt, og disse vekstene kan ha godt av å få litt gjødsel nå.

September er også en fin tid for å plante nye jordbærplanter.

Du kan enten plante helt nye jordbærplanter eller plante avleggere av gamle planter.

Både nye og gamle jordbærplanter har godt av en god dose gjødsel. Husk å alltid vanne nyplantede jordbærplanter. Da er du nesten sikker på å få massevis av lekre jordbær neste sommer.

Hvis du vil dyrke din egen hvitløk, er det også på tide å plante løkene i hagen nå, slik at du kan høste dem på sensommeren neste år.

Det er ikke vanskelig å dyrke egen hvitløk, men pass på at du planter løkene i godt drenert jord.

Les mer om dyrking av hvitløk her.

Den store innhøstingssesongen er i august, når både drivhus og kjøkkenhage er fulle av avlinger, men det er fortsatt mulig å nyte sommersesongens siste innhøsting i september.

Det er da mange løk er klare for innhøsting. Når løktoppene begynner å visne, er det på tide å høste.

Mange urter kan også fortsatt høstes i september, for eksempel basilikum, mynte, oregano, timian og rosmarin.

Sommeren og sensommeren er ikke minst høstesesong for mange søte frukter og bær i hagen.

I september kan du høste ananasepler og andre eplesorter i samme slengen som bringebær, stikkelsbær, solbær, rips, blåbær og bjørnebær.

Hvis du ønsker å plante nye bringebærbusker, kan du vente til våren eller høsten. Det kan være lurt å velge to forskjellige bringebærsorter, slik at du har bringebær over en lang sesong. Du kan også velge å plante en sort som har litt lengre høstesesong.

Når det kommer bær på bringebærbuskene, er det en god idé å gi buskene litt støtte ved å binde dem opp.

Det kan også fortsatt være avlinger i drivhuset som kan høstes i september. Det gjelder blant annet squash, chili, paprika, melon, auberginer og tomater.

Et godt tips er å klippe toppen av tomatplantene slik at de ikke bruker energien sin på å vokse, men på å modne de siste tomatene.

Selv om det kan virke litt vemodig når innhøstingssesongen går mot slutten, kan du faktisk ha glede av avlingene langt inn i vinteren hvis du lagrer produktene riktig.

Mange vekster tåler godt å stå ute i kulden om vinteren. Det gjelder blant annet kål, purre og jordskokk.

I gamle dager, før kjøleskap og frysere, ble avlingene syltet, kokt og tørket for å sikre maten for vinteren. I tillegg foregikk mye av lagringen utendørs, i jordkjellere. Her kunne rotfrukter og grønnsaker lagres frostsikkert, godt dekket av et tykt lag med steiner og jord.

Det er imidlertid ikke alle grønnsaker som tåler de kalde utetemperaturene vi har i Norden, og derfor må de høstes og lagres på en annen måte.

Generelt bør alle grønnsaker og rotfrukter lagres frostfritt, mørkt og tørt, noe som vanligvis er innendørs.

Poteter, gulrøtter, løk, hvitløk, rødbeter, urter, frukt og nøtter bør alle oppbevares innendørs for lengst mulig holdbarhet. Krydderurter må tørkes eller oppbevares i fryseren for å holde seg.

Finn ut mer om hvordan du lagrer innhøstingen din, og les om beste måten å lagre epler på.

Når planter og blomster i hagen og grønnsakshagen får stå lenge nok, vil de begynne å sette frø. I september kan du samle frø fra blomster som har blomstret ferdig, og grønnsaker i grønnsakshagen som har begynt å blomstre.

Gulrøtter, purre, salat og spinat danner frø i blomster som blir til frøkapsler, mens bønner og erter danner frø i belger. Mange av drivhusgrønnsakene danner frø i frukten. Dette gjelder blant annet squash, agurk, tomat og paprika.

Hvis du tar vare på frøene og tørker dem, kan du så dine egne frø neste år.

Frøene bør oppbevares tørt til neste sesong. Et godt tips er å oppbevare frøene i kaffefilter, som kan bidra til å absorbere litt fuktighet.

Les mer om oppbevaring og tørking av plantefrø her.

Høstgjødsling er bra for alle planter. Men det er ikke likegyldig hva du gjødsler med i september.

I stedet for å strø NPK-gjødsel over plantene dine, bør du velge en type gjødsel uten nitrogen, som er det N står for i NPK.

Plantene trenger styrke for å klare seg gjennom vinteren, noe et tilskudd av fosfor (P) og kalium (K) vil gi. Hvis du bruker en gjødsel med nitrogen (N) i, vil det øke veksten, noe som ikke er nødvendig nå før hvileperioden i høst- og vintermånedene.

En god løsning er derfor også å bruke kompost som gjødsel, da det langsomt vil gi næring og kraft til jorden.

I grønnsakshagen kan nakne og tomme områder plantes med grønngjødsel. Prinsippet med grønngjødsel er at visse planter, for eksempel belgvekster, dyrkes på de tomme områdene i grønnsakshagen for å forbedre jordsmonnet.

Grønngjødselplantene vokser, visner senere og komposteres ned i bakken der de frigjør næringsstoffer, noe som fungerer som jordforbedring. Om våren snus jorden for å forberede den på en ny sesong.

Grønngjødsel er spesielt nyttig i områder av grønnsakshagen der du har gravd opp poteter.

September er også siste sjanse til å gjødsle plenen. Du vil ikke at gresset skal bruke energien sin på å vokse rett før hvileperioden, så du bør ikke gjødsle for sent.

Det anbefales at gresset gjødsles gjennom hele vekstsesongen fra april til juli, og så en siste gang i september.

Les mer om plengjødsel her.

Hvis du har overvåket og bekjempet sykdommer og skadedyr i hele sommer, trenger du sannsynligvis ikke å være like grundig nå.

Selv om innhøstingssesongen nærmer seg slutten, må du fortsatt holde øye med plantesykdommer, slik at neste års sesong ikke allerede står i fare for å mislykkes.

Det er viktig å rydde opp i drivhuset jevnlig og fjerne døde plantedeler, da dette øker risikoen for skadedyr og sykdommer.

Når innhøstingssesongen er over, bør du vaske drivhuset.

For eksempel er druer i drivhus en av de plantene som er spesielt utsatt for meldugg, som er en type soppsykdom.

Meldugg er også spesielt glad i fuktighetselskende planter, så du bør også holde et øye med staudebedet. Les mer om hvordan du bekjemper meldugg her

Du bør også holde øye med andre sykdommer i staudene dine, da de også er sårbare for snegler og bladlus. De fleste stauder er snadder for snegler, men det finnes faktisk flere stauder, snegler ikke liker.

Les mer her: Slik bekjemper du skadedyr i stauder

Spesielt roser er ømfintlige og rammes ofte av ulike sykdommer hvis du ikke er forsiktig.

Meldugg, roserust, bladlus og rosestråleflekk er alle vanlige skadedyr og sykdommer i roser.

Sykdommer og skadedyr kan også ramme frukttrær i hagen, og du har sikkert opplevd epleskurv i et epletre og mark i epler eller plommer en eller annen gang. Epleskurv, eplevikler og plommevikler er noen av de vanligste sykdommene på frukttrær.

Les mer om sykdommer og skadedyr på frukttrær her

Sørg derfor for at du fortsetter å bekjempe snegler som brunsnegler og flekkbåndsnegler i hagen din.

Hvis du vil unngå å bli invadert av snegler i fremtiden, bør du jakte på snegleegg nå. Når du finner snegleegg, må du nøytralisere dem fullstendig, slik at de ikke kan klekkes til nye snegler senere.

Les her hvordan du gjør det: Hvordan finne og fjerne brunsnegleegg

Les mer om skadedyr i hagen her

Et godt tips er å fjerne alle døde plantedeler og bekjempe skadedyr og sykdommer så snart de oppdages. Det er spesielt viktig å fjerne døde og syke blader fra roser, ellers kan de lett gi grobunn for soppsykdommer.

Jo mer og bedre du rydder opp og bekjemper skadedyr og sykdommer gjennom sesongen og nå, desto bedre vil du være stilt neste år når du skal plante og plante på nytt.

Skadedyr og plantesykdommer kan lett ligge i dvale over vinteren og bli en plage senere i den nye sesongen.

Frukt- og bærbusker beskjæres når innhøstingen er over. Den store fordelen med å beskjære frukttrær i september er at det ikke blir så mange villskudd når du beskjærer etter innhøstingen.

Det er ikke alltid nødvendig å beskjære bærbusker, men hvis det er gamle busker, kan det være en god idé å foreta en foryngelsesbeskjæring der gamle greiner fjernes. På den måten kan busken skyte nye, unge greiner som vil gi større og mer attraktiv avling.

Det er også en fordel å beskjære i en tørr periode for å minimere risikoen for råte og soppsykdommer. Hvis du ikke allerede har beskåret frukt- og bærbuskene dine i august, kan du enkelt gjøre det nå.

Les mer om beskjæring av bær- og fruktbusker her.

Sommerbringebærbusker kan også beskjæres i september etter innhøstingen. Bringebærbusker beskjæres helt ned, slik at du beskjærer de skuddene som nettopp har båret bær helt ned til bakken.

Hvis det er høstbringebær, bør du vente til våren med å beskjære.

Kirsebærtrær, plommetrær og fiken trenger heller ikke nødvendigvis beskjæring, med mindre trærne trenger å tynnes ut. Hvis du vil beskjære kirsebærtreet ditt, bør du gjøre det nå, da det ikke tåler beskjæring så godt om vinteren.

Gamle frukttrær, som eple- og pæretrær, kan også beskjæres etter innhøsting. Nye og unge trær bør imidlertid ikke beskjæres.

Frukttrær bør beskjæres for å maksimere lys- og luftstrømmen til trekronene. Les her hvordan du gjør det: Slik beskjærer du epletreet ditt

Noen klatreplanter har også godt av å beskjæres etter blomstring. Dette gjelder spesielt blåregn, som kan vokse veldig vilt.

Beskjæring av blåregn bør gjøres både sommer og vinter. Etter sommerblomstringen har blåregn vokst mye, så det kommer mange nye skudd som må beskjæres hvis blåregn skal holdes i sjakk.

Hvis du har en remonterende klematis, beskjærer du den etter blomstring på sommeren og sensommeren. Det er forskjell på når klematis skal beskjæres avhengig av type, og ikke alle klematis bør beskjæres etter blomstring.

Les mer om beskjæring av klematis her

Det er også en god idé å ta en tur rundt i hagen og sjekke klatreplantene. De kan trenge en hjelpende hånd for å vokse i riktig retning. Eksempler på dette er roser, blåregn og klematis.

Sørg for å holde øye med hvor klatreplantene vokser, slik at de ikke vokser inn i takkledningen eller andre hjørner av huset der det ikke er hensiktsmessig.

Selv om kalenderen offisielt sier høst, bør du også klippe plenen i september og for siste gang i oktober.

Sørg for å klippe høyt hvis det fortsatt er varmt og tørt. Sett skjæret opp på plenklipperen slik at høyden på gresset som står igjen blir cirka 4 til 4,5 cm. Da svekker du ikke gresset.

Les mer om dette her: Klipp plenen frisk og sterk

Hvis gresset har blitt gult og tørt i en veldig tørr periode, trenger du ikke å få panikk og vanne en hel masse. Gresset vil komme seg av seg selv.

Høsten gir de beste vekstbetingelsene, og derfor er dette den perfekte tiden for å så om plenen eller anlegge en helt ny plen.

Den fuktige og varme jorden gjør at de nysådde gressfrøene spirer og vokser raskt.

Du kan rake plenen fri for mose for å forberede den til ettersåing. En forsiktig lufting av plenen vil gjøre det lettere for de nye gressfrøene å etablere seg.

Hvis du ikke har tålmodighet til å anlegge en ny plen ved å så gressfrø, kan du vurdere å legge ferdigplen i stedet. Det krever litt mer forarbeid, men er en rask snarvei til en ny, vakker plen.

Er det én ting som kan gjøre livet surt for de fleste hageeiere, så er det ugress. Hvis det får ta overhånd, kan store deler av kjøkkenhagen og hagen bli invadert av ugress som vindel, brennesle, skvallerkål og løvetann som sprer seg lett og er vanskelig å bli kvitt.

LES OGSÅ: Kan jeg bruke Roundup i hagen?

Hvis du har vært flink til å fjerne ugress siden i vår, vil det forhåpentligvis ikke være så mye ugress å fjerne nå.

Hvis du vil unngå for mye ugress neste år, lønner det seg å fortsette med ugressbekjempelsen på sensommeren.

Sensommer og høst betyr soppjakt.

De fleste matsopper finner du i skogen, men det kan også finnes sopp i hagen din. De fleste sopper trenger bare varme, skygge og fuktighet, så du kan finne matsopp i plenen eller på skyggefulle steder, for eksempel under store trær i hagen din.

Vær oppmerksom på at noen sopper er fullt spiselige, for eksempel kantareller, men at det også finnes mange giftige sopper.

Spis aldri sopp som du ikke er sikker på at er spiselig!