Dette skal du gjøre i hagen i juli

Juli er ikke bare sommerens kanskje varmeste måned, men også den mest produktive sammen med august. Alt i hagen står i full blomst, og grønnsakshagen og drivhuset bugner av grønnsaker og bær.

Men det er fortsatt mye å gjøre i hagen i juli, selv om mye av det harde arbeidet kan nytes med god samvittighet nå.

I denne artikkelen finner du 13 oppgaver du kan gjøre i hagen i juli.

Noen grønnsaker kan sås flere ganger i løpet av sesongen. Dette gjelder for eksempel reddiker, spinat, salat og dill, men nå nærmer det seg slutten.

Alle disse grønnsakene er hurtigvoksende, så de trenger ikke lang tid på å vokse seg store nok til å kunne høstes.

Ved å høste disse grønnsakene og så nye etterpå, kan du forlenge høstesesongen og nyte fersk salat og nye reddiker gjennom det meste av sommeren.

Du kan også plante de fleste urter i juli. Hvis du kjøper urter i potter fra et hagesenter, kan du plante dem i potter eller direkte i jorden.

Juli er ofte en veldig varm og tørr måned, noe som gjør det ekstra viktig at du husker å vanne grønnsakshagen grundig. Spesielt hvis du har sådd nye avlinger. Frøene trenger fuktighet for å spire.

Du bør også sørge for å tynne ut plantene slik at de ikke blir for tette. Planter trenger mye lys og luft for å vokse og for å unngå skadedyr og sykdommer.

Juli er, sammen med august, den store innhøstingsmåneden for hagefolk. Det harde arbeidet bærer endelig frukter.

I juli kan du høste nesten alt du tidligere har sådd og plantet, og som du har passet og pleiet med hell.

Du kan for eksempel høste hvitløk, gulrøtter, rødbeter, poteter, erter, bønner, salat, spinat osv. Listen kan lett gjøres enda lengre, og i juli kan du også høste alle urter som mynte.

Selv om innhøstingssesongen har startet for alvor, bør du fortsatt fortsette å vanne grønnsakshagen i tørre perioder.

I drivhuset kan du også begynne å høste i juli. Du kan for eksempel allerede nå høste søtpoteter, chili, paprika, agurk, tomater, melon, auberginer og så videre.

Også her er det viktig at du fortsetter å vanne og gjødsle grønnsakene.

Hvis du har plantet tomater, må du sørge for å knipe dem og fjerne alle sideskuddene fra hovedstenglene. Dette gir mer lys og luft til plantene, og du unngår sykdommer som gråskimmel og bladskimmel.

Agurkplanter må beskjæres fordi de kan vokse veldig kraftig. Hvis du ikke beskjærer agurkene, vil de vokse uhemmet og sette mange skudd. Da vil ikke planten ha styrke til å produsere agurker.

Det er ikke bare viktig å vanne og gjødsle. Det er også veldig viktig at du lufter i drivhuset om sommeren når det er veldig varmt.

Det finnes nesten ikke noe mer sommerlig enn å plukke ferske, hjemmedyrkede jordbær.

Jordbærplanter krever mye vann og gjødsel hvis du vil ha en stor avling. Med dette på plass, kan du høste lekre, selvdyrkede jordbær allerede i slutten av juni.

Når jordbærene begynner å komme opp på plantene, bør du dekke jorden med halm for å unngå at bærene blir liggende på bakken, får for mye fuktighet fra jorden og blir ødelagt.

Det er også lurt å dekke jordbærplantene med nett for å hindre at fugler forsyner seg av bærene.

I juli kan du også høste bær fra de andre frukt- og bærbuskene dine. Du kan for eksempel høste bringebær, stikkelsbær, solbær og rips. Senere i sesongen vil du også kunne plukke friske bjørnebær.

Hvis du ønsker å plante nye bringebærbusker, kan du vente til våren eller høsten. Det kan være lurt å velge to forskjellige bringebærsorter, slik at du har bringebær over en lang sesong. Du kan også velge å plante en sort som har litt lengre høsteesesong.

Når det kommer bær på bringebærbuskene, er det en god idé å gi buskene litt støtte ved å binde dem opp.

I juli trenger du ikke å beskjære eller stelle bærbuskene særlig mye. Beskjæring av frukt- og bærbusker
bør bare gjøres etter innhøsting, men bare hvis det er nødvendig.

Du bør likevel huske å vanne hvis du har plantet nye busker.

Les mer om gjødsel til frukt- og bærbusker her.

Hvis du har et kirsebærtre, bør du dekke treet med et nett for å hindre at bare fuglene får glede av bærene.

Du bør også vurdere å gi de tunge grenene på frukttrærne litt støtte når vekten av frukten begynner å bygge seg opp.

Hvis du lurer på hvorfor det ikke er frukt på trærne dine, må du være oppmerksom på at mange frukttrær må pollineres. Selv om det står at treet er selvbestøvende, er det ikke alltid det gir et høyt utbytte.

I juni har du kanskje lagt merke til at frukttrærne dine slipper mye frukt, også kjent som «junifall».

Hvis du ikke opplever junifall på frukttrærne dine, bør du tynne ut frukten selv hvis det er mange. Da sikrer du at frukten får de beste vekstbetingelsene.

Det bør være god plass mellom fruktene. En god tommelfingerregel er omtrent en håndsbredde mellom hver frukt.

Viktigheten av å vanne kan ikke understrekes nok, særlig i tørre perioder.

Det er imidlertid bedre å vanne grundig to ganger i uken i stedet for å klattvanne ofte.

Hvis du bare vanner på toppen, vil plantenes røtter også bli værende i det øverste jordlaget. Hvis du vanner grundig, vil planterøttene vokse både bedre og dypere i jorden.

Alle nye planter må vannes ekstra grundig hvis du vil at de skal lykkes.

Hvis du er bortreist, kan du få en nabo til å vanne og høste i både grønnsakshagen og drivhuset.

Hvis du er glad i dyr, vil hagens fugler og andre smådyr sikkert sette pris på at du har vann tilgjengelig for dem, for eksempel i et fuglebad.

Planter og grønnsaker i hagen, kjøkkenhagen og drivhuset er som et luksus koldtbord for mange skadedyr. De er vanskelige å unngå helt, men heldigvis kan du gjøre mye for å redusere antallet skadedyr.

Det er særlig i varme perioder at du bør være spesielt oppmerksom på forekomsten av bladlus på plantene dine. Bladlusene finnes oftest under bladene på plantene, der de små skadedyrene spiser.

Bladlus finnes ikke bare i grønnsakshager, men kan også forårsake alvorlig skade på roser.

Dessverre er det heller ikke uvanlig at avlingene eller plantene i hagen blir invadert av snegler som brunsnegler eller flekkbåndsnegler.

Hvis du vil unngå å bli invadert av snegler i vekstsesongen, bør du se etter snegleegg i hagen. Når du finner snegleegg, må du nøytralisere dem fullstendig, slik at de ikke klekkes og blir til snegler som spiser avlingene dine.

Les her hvordan: Hvordan finne og fjerne brunsnegleegg

Du kan også sette opp sneglefeller eller strø på spesiell sneglegift som bare dreper sneglene og ikke plantene dine.

Hvis du finner skadedyr i plantene, skal du begynne å bekjempe dem så snart som mulig. Det finnes ulike metoder avhengig av om plantene dine er angrepet av bladlus, snegler, kålmark eller lopper, for eksempel.

Les mer om skadedyrbekjempelse i grønnsakshagen her

Hvis manuell bekjempelse ikke er nok, finnes det mange andre bekjempelsesmetoder. For eksempel kan bruk av insektdrepende såpe være effektivt mot enkelte skadedyr, som bladlus.

Du kan også lage din egen insektdrepende såpe. Les her hvordan: Hvordan lage insektsåpe

Les mer om skadedyr i hagen her

Det er ikke bare skadedyr du må være oppmerksom på hver gang du planter noe nytt i hagen, enten det er trær, busker, planter eller grønnsaker. Hvis du ikke tar godt nok vare på plantene dine, kan du også risikere å få sykdommer hvis du ikke passer godt nok på dem.

Hvis du ikke har vasket drivhuset ordentlig før du planter nytt, kan skadedyr og gamle plantesykdommer overvintre og overleve inn i den nye sesongen og påvirke de nye plantene dine.

For eksempel er druer i drivhus en av de plantene som er spesielt utsatt for meldugg, som er en type soppsykdom.

Meldugg er også spesielt glad i fuktighetselskende planter, så du bør også holde et øye med staudebedet. Les mer om hvordan du bekjemper meldugg her

Du bør også holde øye med andre sykdommer i staudene dine, da de også er sårbare for snegler og bladlus.

Les mer her: Slik bekjemper du skadedyr i stauder

Spesielt roser er ømfintlige og rammes ofte av ulike sykdommer hvis du ikke er forsiktig.

Meldugg, roserust, bladlus og rosestråleflekk er alle vanlige skadedyr og sykdommer i roser.

Sykdommer og skadedyr kan også ramme frukttrær i hagen, og du har sikkert opplevd epleskurv i et epletre og mark i epler eller plommer en eller annen gang. Epleskurv, eplevikler og plommevikler er noen av de vanligste sykdommene på frukttrær.

Les mer om sykdommer og skadedyr på frukttrær her

I grønnsakshagen og drivhuset skal du ikke bare holde øye med skadedyr, men også være oppmerksom på sykdommer. For eksempel kan potettørråte lett angripe potetene dine, og griffelråte eller gråskimmel kan lett angripe tomatene dine. Hvis du vil forebygge noen av disse sykdommene, må du sørge for å gi avlingene dine de rette vekstforholdene.

Hvis potetene dine begynner å se visne ut, kan de ha blitt angrepet av bladskimmel. I så fall bør du fjerne alle overjordiske deler av planten og destruere dem, for eksempel ved å brenne dem, slik at de ikke smitter andre planter i hagen. Du kan fortsette å høste potetene, ettersom plantene ikke er skadet under jorden.

Er det én ting som kan gjøre livet surt for de fleste hageeiere, så er det ugress. Hvis det får ta overhånd, kan store deler av kjøkkenhagen og hagen bli invadert av ugress som brennesle, skvallerkål og løvetann som sprer seg lett og er vanskelig å bli kvitt.

Husk å luke og fjerne ugress rundt plantene regelmessig i de varmere månedene når de er plantet, slik at de nye plantene ikke trenger å kjempe om næringsstoffene i jorden i etableringsfasen.

LES OGSÅ: Kan jeg bruke Roundup i hagen?

Ugress i hagen kan ikke bare ødelegge vekstvilkårene for plantene dine, men det er også irriterende og stygt å se på når det spirer opp mellom steinene i innkjørselen. Hvis du vil bli kvitt ugresset, finnes det flere metoder. Her kan du lese om 3 måter å fjerne ugress mellom belegningsstein.

Husk å være forsiktig hvis du bruker ugressbrenner i tørre perioder.

Beskjæring av visse trær og busker om sommeren kan være gunstig. Når trærne og buskene vokser godt, kan beskjæringssårene gro bedre og raskere.

Beskjær eller klipp bare trær og busker som er til sjenanse, for eksempel ved at de står i veien.

Hvis du ikke liker at visne stauder står og skjemmer, kan du klippe dem tilbake etter blomstring.

Det er en god idé å fjerne de visne blomsterhodene på tulipaner, påskeliljer, rhododendron og sommerblomster.

Når du fjerner de visne delene, bruker plantene energien sin på å sette nye skudd i stedet for å sette frø.

Du bør også fjerne visne knopper på roser, da noen roser er remonterende. Det vil si at de blomstrer igjen, og da blir de vakrere når det ikke er visne knopper på planten. Villskudd på roser bør også fjernes, slik at rosen får nok næring til å produsere vakre blomster.

Hvis du har drueranker, bør du fjerne nye skudd. De kan vokse mye og ganske ukontrollert, og derfor må de beskjæres flere ganger i løpet av sesongen. De nye skuddene fjernes fortløpende for å holde drueranken i sjakk.

I juli står store deler av hagen i full blomst, og det er så vakkert med de mange blomstene som blomstrer i alle farger.

Du kan glede deg til å plukke erteblomster, fioler, georginer og spanske tusenfryd. Jo flere blomster du plukker, desto flere nye blomster vil dukke opp.

Roser, klematis og stauder har godt av en sprøyte med gjødsel i juli. Det er imidlertid viktig at du ikke gjødsler for sent i sesongen, for det er ingen grunn til å gjødsle rett før hvileperioden. Du bør derfor gjødsle i begynnelsen av vekstsesongen og igjen midt i vekstsesongen.

Les mer om gjødsling av roser her.

Det er lurt å binde opp høye stauder, roser og andre klatreplanter, slik at rotsystemet til planten kan vokse stabilt. Et godt tips er å gå en tur i hagen annenhver uke og holde øye med om det er planter som trenger litt hjelp. Det kan være blåregn, klematis, roser, erteblomster eller andre.

Hvis du har plantet blomster i hagen eller i krukker, må du huske å vanne dem grundig om sommeren, da de er spesielt utsatt for uttørking. Hvis du skal på sommerferie, bør du plassere krukkene i skyggen. Det kan også være en god idé å få en nabo til å vanne for deg mens du er bortreist.

Les mer i artiklene nedenfor:

Det er ikke vanskelig å formere visse planter og busker selv, og du kan spare mye penger i forhold til å kjøpe nye planter.

Stiklinger bør tas i vekstsesongen, når plantene er i god vekst og når de har etablert røtter. Derfor er midten av sommeren et godt tidspunkt.

Starten på vekstsesongen varierer selvfølgelig avhengig av hvilken plante du vil ta stiklinger fra, men vanligvis kan du ta stiklinger av for eksempel lavendel og forsythia allerede i april.

Senere på våren og sommeren kan du ta stiklinger av rhododendron, syriner, sommerfuglbusker og mange bær- og fruktbusker. Solbærbusker kan du enkelt formere tidlig på våren, og sommerfuglbusker kan du formere på sensommeren, for eksempel i august.

Her kan du lese hvordan du lager dine egne stiklinger

Gresset skal fortsatt klippes om sommeren, men hvis det er veldig tørt, bør du klippe det høyt.

Les mer om dette her: Klipp plenen frisk og sterk

Hvis gresset har blitt gult og tørt i en veldig tørr periode, trenger du ikke å få panikk og vanne en hel masse. Gresset vil komme seg av seg selv.

Hvis du skal så nytt gress, skal du sørge for å gjøre det i en fuktig periode, som ikke nødvendigvis er om sommeren. Det er mye bedre å gjøre det om våren eller høsten, for eksempel i april eller oktober.

En gammel tommelfingerregel sier at hekken bør klippes før sankthans. Når hekken skal klippes, avhenger imidlertid helt av hvilken type hekk du har.

Noen typer hekker som liguster bør klippes i juni før sankthans og flere ganger i året, mens andre typer som for eksempel bøk kan klippes én gang i året hvis du venter til midt på sommeren med å gjøre det.

Les mer om hvordan og når du skal klippe hekken din her

Hvis du har en blomstrende hekk, kan du imidlertid unngå å klippe den helt, da den bare trenger å beskjæres en gang i blant. Dette gjelder spirea, roser og syrin.

Blomstrende busker som syrin og andre, trenger heller ikke å klippes, men de skal beskjæres. De bør imidlertid bare beskjæres hvis de tar for mye plass og ellers har behov for beskjæring.

Hvis du vil beskjære blomstrende busker eller blomstrende hekker, bør du gjøre det i en tørr periode etter blomstringen.