1. Før du begynner
Alt dette får du i håndverkerkurset BYGG GJERDE:
- Utførlige beskrivelser av de mest populære typene gjerder.
- Rådgiving fra våre samarbeidende håndverkere og eksperter.
- Håndverkertips som sikrer et profesjonelt resultat.
- Realistiske priseksempler på alle deler i prosjektet.
- 24 byggeveiledninger du kan bruke som oppskrifter.
- Trinn for trinn-veiledninger og utførlige arbeidstegninger.
- Masser av videoer, 3D-modeller og materiallister.
Oversikt over håndverkerkurset
Ta en prat med naboen
Sjekk lover og lokale regler
Plass til port
Åpent eller lukket?
Vedlikehold eller ikke
2. Populære gjerdetyper
Raftegjerde
Et naturlig gjerde av små stokker, for eksempel granstokker med barken på, som monteres vannrett til stolper i bakken. Stokkene plasseres forskjøvet, slik at de i den ene enden monteres på én side av stolpen, og i den andre enden på motsatt side. Dette er normalt et høyt gjerde.
FORDELER: Enkelt og solid gjerde. Det er ganske raskt og enkelt å sette opp og lett å tilpasse både i høyden og bredden, slik at det passer til forholdene. Dessuten er det enkelt å bytte en stokk, ved behov.
ULEMPER: Lang holdbarhet krever stokker av god kvalitet, og stolper i f.eks. eik eller robinia. Barken falmer, slik at gjerdet blir grått etter litt tid.
■ Vanskelighetsgrad: Jobben går fort med en stor trykkluftpistol.
■ Vedlikehold: Ikke nødvendig til granstokker med bark. Stokker uten bark krever trebeskyttelse.
■ Holdbarhet: 25-30 år for gode stolper og granstokker med bark.
■ Gjennomsynlig: Minimalt.
■ Gjennomtrekk: Minimalt, så det er risiko for litt vindturbulens.
■ Støydemping: Litt.
■ Pent på begge sider: Ja.
■ Pris: 400-600 kroner per meter
Lamellgjerde
Et lamellgjerde består av ferdige moduler som monteres mellom stolper, enten med vinkelbeslag eller ved å skru modulene direkte fast til stolpene. Lamellene er ganske spinkle, slik at gjerdet ikke er særlig solid. Det kan lett gå i stykker hvis noen for eksempel klatrer på det eller sparker ball mot det.
FORDELER: Det kjøpes i ferdige moduler. Det er billig og lett å sette opp.
ULEMPER: Lamellene er ikke særlig tykke, så gjerdet kan lett gå i stykker, for eksempel hvis det sparkes ball mot det. Treverket er heller ikke av høy kvalitet, så gjerdet ser litt “billig” ut. Faste mål på modulene kan gjøre det vanskelig å få det til å gå opp i en gitt lengde. Høyden er ikke fleksibel.
■ Vanskelighetsgrad: Raskt og enkelt å sette opp.
■ Vedlikehold: Ja, med olje, trebeskyttelse eller maling.
■ Holdbarhet: 5-8 år.
■ Gjennomsynlig: Minimalt.
■ Gjennomtrekk: Gjerdet tillater vind å bryte gjennom, så det vil ikke oppstå vindturbulens.
■ Støydemping: Ingen.
■ Pent på begge sider: Ja.
■ Pris: Fra cirka 200 kroner per modul
Kraftig modulgjerde
Et gjerde av ferdige moduler, der det er brukt treverk av bedre/kraftigere kvalitet. Det finnes i mange varianter – fra helt enkle, til noen med mer utsmykning. Felles for dem, er at de er solide, slik at også gjerdet blir mer holdbart. De finnes i forskjellige høyder og bredder, fra 90 cm.
FORDELER: Det kjøpes i ferdige moduler, er lett å sette opp og mer holdbart og solid enn et lamellgjerde.
ULEMPER: De faste målene på modulene kan gjøre det vanskelig å få det til å gå opp med en gitt avstand. Høyden på modulene kan ikke endres. På flere av typene er det mange kroker å komme seg inn i med penselen hvis det skal males.
■ Vanskelighetsgrad: Raskt og enkelt å sette opp.
■ Vedlikehold: Ja, med olje, trebeskyttelse eller maling.
■ Holdbarhet: 8-15 år.
■ Gjennomsynlig: Minimalt.
■ Gjennomtrekk: Gjerdet tillater vind å bryte gjennom, slik at det ikke vil bli vindturbulens.
■ Støydemping: Ingen.
■ Pent på begge sider: Ja.
■ Pris: Fra cirka 500 kroner per modul (90 x 90 cm)
Vannrett plankegjerde
Gjerdet består av vannrette bord, plassert forskjøvet på gjerdestolpene, med litt innbyrdes avstand. Gjerdet er likt på begge sider. Det er ikke mulig å kikke gjennom det, hvis bordene ikke plasseres med for stor avstand. Gjerdetypen er godt egnet som både middels høye og høye gjerder.
FORDELER: Enkelt og solid. Lett å bygge og enkelt å tilpasse både i høyden og bredden, slik at avstanden mellom stolpene blir den samme på en gitt avstand.
ULEMPER: Alle de vannrette bordene med litt avstand mellom, gjør at det er enkelt å klatre over det. Det blir også mange kanter å male.
■ Vanskelighetsgrad: Enkelt og ganske raskt å sette opp, hvis du bruker en mal til å få den samme avstanden mellom bordene.
■ Vedlikehold: Ja, med olje, tre beskyttelse eller maling.
■ Holdbarhet: 15-20 år.
■ Gjennomsynlig: Kun hvis avstanden mellom bordene er for stor.
■ Gjennomtrekk: Ja, så her vil det ikke oppstå vindturbulens.
■ Støydemping: Ingen.
■ Pent på begge sider: Ja.
■ Pris: 150-250 kroner per meter
Stående kledning
Et gjerde eller en levegg med en klassisk tømmermannskledning blir helt tett. Du kan også lage en stående kledning av bord med not og fjær, eller du kan bruke firkantede bord som bare settes tett inntil hverandre på tverrgående spikerslag, som er satt fast mellom stolpene. Dette er ofte et høyt gjerde.
FORDELER: Det er veldig solid og enkelt å tilpasse i både høyde og bredde. Stolpene trenger ikke å stå med nøyaktig samme avstand, hvis du bare er opptatt av hvordan det ser ut på forsiden. Gjerdet er vanskelig å klatre over.
ULEMPER: Tømmermannskledning gir mange kanter å male.
■ Vanskelighetsgrad: Middels, ettersom det krever en del kapping og måling for at bordene skal komme til å sitte pent. Dette gjelder uansett hvilken kledning du velger.
■ Vedlikehold: Ja, med olje, trebeskyttelse eller maling.
■ Holdbarhet: 15-20 år.
■ Gjennomsynlig: Nei.
■ Gjennomtrekk: Nei, så det kan skape vindturbulens.
■ Støydemping: Litt.
■ Pent på begge sider: Nei.
■ Pris: 250-500 kroner per meter
Liggende kledning
Et gjerde med liggende kledning kan lages av weatherboard, der bordene settes fast til lekter på innsiden av stolpene. Firkantede bord, eller bord med fas kan også brukes, og festes på samme vis. Alternativt kan du bruke bord med not og fjær, som tres ned i H-stolper med spor på sidene.
FORDELER: Solid løsning – særlig med fjær- og notbord. Enkelt å sette opp med bord som tres ned i H-stolper. Lett å tilpasse i både høyde og bredde. Vanskelig å klatre over.
ULEMPER: Krever nøyaktighet, så bordene blir sittende i samme høyde i alle feltene. Litt vanskeligere å lage med bord som spikres på lekter enn bord som tres ned i H-stolper.
■ Vanskelighetsgrad: Det er enkelt med H-stolper. Litt vanskeligere når bordene spikres på lekter.
■ Vedlikehold: Ja, med olje, trebeskyttelse eller maling.
■ Holdbarhet: 15-20 år.
■ Gjennomsynlig: Nei.
■ Gjennomtrekk: Nei, så det kan oppstå vindturbulens.
■ Støydemping: Litt.
■ Pent på begge sider: Ja, med H-stolper. Med kledning på lekter blir det en stygg bakside.
■ Pris: 250-500 kroner per meter
Komposittgjerde
Gjerdet er enkelt og består typisk av loddrette H-stolper, der komposittbordene kjøres ned i spor i stolpene. Du kan lage stolper selv av trykkimpregnerte materialer, eller du kan kjøpe også stolper av kompositt. Bordene settes eventuelt sammen med små beslag, som gjør det annerledes å jobbe med enn bord av tre.
FORDELER: Et solid gjerde med minimalt vedlikehold og lang holdbarhet. Det er enkelt å tilpasse både i høyden og bredden, slik at avstanden mellom stolpene blir jevn over en gitt avstand. Gjerdet er vanskelig å klatre over.
ULEMPER: Kompositt falmer litt etter en stund, men kan friskes opp med spesielle komposittprodukter. Stolpene er ikke like holdbare som bordene, hvis du lager dem selv.
■ Vanskelighetsgrad: Lett, men å lage stolper kan være utfordrende.
■ Vedlikehold: Minimalt.
■ Holdbarhet: 25-30 år.
■ Gjennomsynlig: Nei.
■ Gjennomtrekk: Nei, så det kan oppstå vindturbulens.
■ Støydemping: Litt.
■ Pent på begge sider: Ja.
■ Pris: 1000-1500 kroner per meter
Åpent gjerde
Et åpent gjerde bygges ofte av tre, og består av loddrette stolper med vannrette tverrstivere mellom, som er plassert med stor avstand. Det er godt egnet som ”romdeler” i hagen, ved en terrasse eller som avgrensing av en stor naturtomt. Gjerdet kan være både lavt og høyt.
FORDELER: Det er lett å bygge. Den luftige konstruksjonen er fleksibel og enkel å tilpasse i både høyde og bredde. Det kan klatre planter opp på det. Hvis en tverrstiver råtner eller går i stykker, er den enkel å skifte. Gjerdet er lett å male.
ULEMPER: Det er enkelt å klatre over det, og det gir ingen former for le eller avskjerming, hvis du ikke har trær eller busker langs gjerdet.
■ Vanskelighetsgrad: Lett.
■ Vedlikehold: Ja, men det er ikke så mye å male/olje.
■ Holdbarhet: 15-20 år.
■ Gjennomsynlig: Ja.
■ Gjennomtrekk: Ja.
■ Støydemping: Ingen.
■ Pent på begge sider: Ja.
■ Pris: 50-200 kroner per meter
Gjerde med nett og stein
Gabiongjerde er kraftige metallnett fylt opp med store steiner, der du kan velge steintype selv. Nettet fås i forskjellige størrelser, og det lønner seg å kjøpe størrelser som gjør at du slipper å kutte dem. Gabion brukes oftest som et lavt gjerde, men kan også brukes som dekor på for eksempel vegger.
FORDELER: Ekstremt solid gjerde, som ikke krever vedlikehold og kan holde i veldig mange år.
ULEMPER: Det blir ofte et ganske bredt gjerde, som tar litt plass på tomta. Nettene er vanskelige å skjære til, og du risikerer å ødelegge galvaniseringen hvis du gjør det. Krever et plant underlag. Å lage gjerdet er tungt arbeid – det er også tungt å fjerne det igjen hvis du angrer eller har lyst på noe annet.
■ Vanskelighetsgrad: Middels, men tungt arbeid.
■ Vedlikehold: Nei.
■ Holdbarhet: 40-50 år (for nettet).
■ Gjennomsynlig: Nei.
■ Gjennomtrekk: Nei, men er gjerdet lavt, er problemet med vindturbulens begrenset.
■ Støydemping: Hvis det er høyt.
■ Pent på begge sider: Ja.
■ Pris: 2500-3500 kroner per meter
Støygjerde
Et støygjerde er høyt og tykt. Det består av et treskjelett, som fylles med markplater som isolasjon for å absorbere støy. Siden med isolasjon skal vende mot støykilden, slik at den kan “suge” til seg lyden, og skal ikke dekkes til. Den andre, “pene” siden kles typisk med en eller annen form for trekledning.
FORDELER: Et støygjerde kan senke støyen med 5-6 dB, slik at det blir holdbart å sitte i en hage som vender ut mot en trafikkert vei. På innsiden ligner det på et helt vanlig gjerde.
ULEMPER: Dette tar lengre tid å bygge enn et vanlig gjerde, fordi du må tilpasse markplatene og plassere skjøtene forskjøvet, slik at lyden ikke trenger gjennom dem. Gjerdet blir ikke pent på isolasjonssiden.
■ Vanskelighetsgrad: Middels.
■ Vedlikehold: Treverket skal vedlikeholdes, og det kan bli nødvendig å skifte ut isolasjonsplater.
■ Holdbarhet: 15-20 år.
■ Gjennomsynlig: Nei.
■ Gjennomtrekk: Nei, så det kan oppstå vindturbulens.
■ Støydemping: Høy.
■ Pent på begge sider: Nei.
■ Pris: 800-1200 kroner per meter
Klassisk stakitt
Et klassisk stakitt er et lavt gjerde av tre. Det består av stolper med tverrstivere mellom, som loddrette staver settes fast til. Stavene settes med litt avstand, slik at gjerdet er åpent. De er normalt skåret til som en spiss i toppen. Det er enklest å kjøpe et stakitt i ferdige moduler, som bare skal monteres til stolper.
FORDELER: Det er enkelt å bytte ut en dårlig eller ødelagt stav. Gjerdet er raskt å sette opp, hvis du kjøper ferdige moduler.
ULEMPER: Det er en stor jobb å bygge gjerdet fra bunnen – med mange staver å sage til og sette opp, særlig hvis toppen på stavene skal ha utskjæringer. Det er mange kanter å male, og et stakitt er enkelt å klatre over for uvedkommende.
■ Vanskelighetsgrad: Enkelt med ferdige moduler. Tidkrevende hvis du bygger det selv.
■ Vedlikehold: Ja, med olje, maling eller trebeskyttelse.
■ Holdbarhet: 15-20 år.
■ Gjennomsynlig: Ja.
■ Gjennomtrekk: Ja.
■ Støydemping: Ingen.
■ Pent på begge sider: Nei.
■ Pris: 100-600 kroner per meter (ferdige moduler er dyrest)
Gjerde med skrå bord
Gjerdet er laget av kledningsbord, med stolper som står ganske tett. Mellom stolpene settes bordene på skrå, med litt avstand mellom. Bordene settes i utgangspunktet opp på begge sider, men hvis du ikke er så nøye med om det blir gjennomsyn, kan du sette bord bare på den ene siden.
FORDELER: Når bordene sitter på skrå, gir det en bedre avstiving til konstruksjonen, slik at gjerdet blir mer stabilt. Høyden og bredden er fleksibel og enkel å tilpasse på denne typen gjerde. Det er enkelt å skifte ut et bord ved behov.
ULEMPER: Det blir mye oppmåling og skjærearbeid, som krever at du er grundig for at resultatet skal bli bra. Det er mange kanter å male.
■ Vanskelighetsgrad: Middels. Det er en del skjærearbeid.
■ Vedlikehold: Ja, med olje, tre beskyttelse eller maling.
■ Holdbarhet: 15-20 år.
■ Gjennomsynlig: Begrenset.
■ Gjennomtrekk: Litt.
■ Støydemping: Ingen.
■ Pent på begge sider: Ja, hvis det monteres kledning på begge sider.
■ Pris: 200-500 kroner per meter
Lektegjerde
Dette gjerdet er bygget av smale lekter av lerk som er montert med 3 cm mellomrom. Bak lektene er det isolasjonsplater som absorberer støy. Normalt er ikke et støygjerde pent, men det er dette gjerdet! Det gjenspeiles også i prisen.
FORDELER: Gjerdet godt egnet til ujevnt terreng, fordi lektene er enkle å tilpasse i lengden. Gjerdet har effektiv støydemping, som er helt skjult.
ULEMPER: Det er tidkrevende å kappe så mange lekter, og velger du lerk som her, er prisen også høy. Støygjerder er alltid dyre og vanskeligere å bygge enn vanlige gjerder.
- Vanskelighetsgrad: Vanskelig. Det er en del kapping, og presisjon er avgjørende.
- Vedlikehold: Ja, med olje, beis eller maling.
- Holdbarhet: 15-20 år.
- Gjennomsynlig: Nei.
- Gjennomtrekk: Nei.
- Støydemping: Høy.
- Pent på begge sider: Ja.
Pris: Cirka 1200-1800 kroner per meter for et lektegjerde med sibirsk lerk.
3. Grunnleggende konstruksjon
Beskytt stolpene med småstein
Få stolpene i lodd
Stabile stolper
Stamp jorden og betongen hardt rundt stolpen, eventuelt med en stolpestump. Da er du sikker på at stolpene blir stående. Det anbefales ikke å sette stolpene på stolpesko, fordi det vil være mye sideveis vindbelastning på et gjerde. Holdepunktet for en stolpesko er tynt og sårbart overfor nettopp vind.
Hold riktig avstand
Bruk syrefaste skruer
Beskytt treet mot vann
Beskytt endeved med et toppbord
Mal treet før du bygger
4. Slik setter du stolpene
Grav hull til stolpene
Hvilket redskap er best når du skal grave hull til stolper? Valget avhenger i stor grad av hvor mange hull du skal lage. For selv om spaden fint kan grave ett enkelt hull, er et manuelt jordbor mye raskere. For ikke å snakke om den motoriserte utgaven, som gjør det å grave hull til en lek.
Et hull til én enkelt stolpe som skal graves 90 cm ned i bakken er en overkommelig oppgave med en spade. Men hva med 4, 12 eller 20 hull til pergolaen, uthuset eller det nye gjerdet? Så mange hull gir flere plager enn en klissvåt rygg, og tiden spaden bruker er lang.
Det finnes heldigvis svette- og tidsbesparende alternativ, i form av jordbor med eller uten motor. Men lønner det seg virkelig å kjøpe eller leie seg til en lettere løsning?
Vi tester tre verktøy
Her lar vi det komme an på en prøve i helt vanlig lett hagejord, og graver eller borer et hull som er 90 centimeter dypt med alle redskapene. På forhånd vet vi selvsagt at det motoriserte jordboret vil være det raskeste. Men er det så mye raskere enn et manuelt bor, at det gir mening å bruke penger og tid på å leie det? Og kan spaden gjøre det nesten like raskt som det manuelle boret?
Spade
Spadens største fordel, er at du som hageeier har en stående. Kanskje du også har en smal, rett spade, som egner seg spesielt godt til å grave dype, smale hull.
Å grave stolpehull med en spade er tungt, og kun effektivt de første 40-50 cm – deretter blir hullet for trangt til at spaden kan få med jorden opp – du ender opp med et kjegleformet hull, og fjerner altfor mye jord … og du må ligge på magen for å rekke ned i 90 cm dybde med armene.
PRISLEIE: Cirka 500 kroner, avhengig av kvalitet og lengde på spadebladet og skaftet.
TIDSFORBRUK: 20 min. i lett hagejord uten stein.
Manuelt jordbor
Det manuelle jordboret jobber seg lett ned i hagejord – også i leirejord. Standardstørrelsene er 100, 120 eller 150 mm diameter på et 110 cm skaft, og det passer til rundstokker og stolper i 100 x 100 mm (4 tommer) eller 120 x 120 mm (5 tommer).
Den største fordelen, er at boret uten problemer løfter opp jorden fra det trange hullet. Røtter og stein kan kreve at du supplerer med spaden og eventuelt må utvide størrelsen på hullet litt.
PRISLEIE: Cirka 500 kroner, avhengig av diameter, lengde og fabrikat.
TIDSFORBRUK: 7 min. i lett hagejord uten stein.
Motorisert jordbor
Et motorisert jordbor er meget effektivt. Hvis det ikke møter stein eller røtter, borer det ned til 90 cm på 15 sekunder – men da får du ikke løftet opp jorden. Løft derfor opp jord for hver 15 til 20 cm. Da klarer du 90 cm på 4-5 operasjoner, uten å bruke særlig mye krefter.
Møter det stein eller røtter, blokkeres boret, men maskinen stopper ikke. På noen modeller støter en bremsepinne dog mot låret ditt, hvis maskinhuset og ikke boret begynner å dreie, slik at du ikke får deg en ufrivillig snurretur.
PRISLEIE: Cirka 400 kroner for en dags leie.
TIDSFORBRUK: 2 min. i lett hagejord uten stein.
Få stolpene helt rette
NEDGRAVDE STOLPER
Hvis det skal settes opp stolper til en bod eller en pergola, er det smart å markere hjørnene med påler. Rett dem inn slik at hjørnene er 90°, og trekk snorer mellom pålene.
Hvis stolpene skal stå i jord, så graves de 4 hjørnehullene og stolpene settes på et lag grus eller småstein. Jord stampes rundt stolpene 20 cm om gangen mens du sjekker at de står i lodd.
Før resten av stolpene settes opp, trekkes det snorer mellom hjørnene. Det trekkes to snorer, en litt over bakken og en høyere oppe – da har du kontroll på om stolpene heller utover eller innover.
Alle stolper rettes inn etter et langt vater – hvis du da ikke er så heldig å ha et stolpevater. Bakken stampes helt fast rundt stolpene, med for eksempel en lekt, når de står som de skal.
FASTSTØPTE STOLPER
Først graves hullene til stolpene. De skal være cirka 30 x 30 cm og minst 90 cm dype. For å markere hvor hullene skal graves, kan du merke dem opp på et langt bord, som du graver etter.
Når første stolpe står i hullet, stives den opp med en skråstiver. Hvis du holder den med en tvinge, er stolpen lett å justere. Skråstiveren festes i den andre enden til en påle som bankes i bakken.
Hvis det er noe fast i nærheten (her er det en husvegg), kan det lønne seg å feste den første stolpen til det. Ellers settes enda en skråstiver fast på stolpen, vinkelrett på den første.
Etter hvert som stolpene settes opp, utstyres de med skråstivere, og avstanden mellom dem sikres med tverrgående avstandsstykker.
For å unngå at stolpene flytter seg nede i hullene når det støpes, monterer du også skråstivere 30-40 cm over bakken. Sjekk alle stolper med et vater, og rett inn til de står 100 % i lodd.
7 metoder: Stolper som holder!
Når du setter opp en stolpe, kan du velge mellom mange metoder for å sette den fast i bakken. Alle metodene, også de enkleste, har styrker som gjør dem til det beste valget for bestemte oppgaver.
En ting går igjen når du vil bygge et uthus eller en carport, eller når du vil sette opp et gjerde eller et tørkestativ. Som regel bæres de av stolper som er festet i bakken. Men forskjellige prosjekt krever forskjellige stolper.
Eller rettere sagt: Stolpene skal forankres i bakken på vidt forskjellige måter. Det gjør en kjempeforskjell om stolpen skal bære et gjerde, der det skal motstå en sideveis påvirkning fra vind og en tung port, eller om den skal bære vekten av et utstikk eller vindsuget fra et halvtak, der de loddrette påvirkningene er den store utfordringen.
Hvordan er grunnforholdene?
Også grunnforholdene må med i betraktningen. I lett sandjord kan det være nødvendig å hjelpe stolpene med en betongkloss nede i bakken, mens i en kompakt leirjord, kan et spyd i bakken være nok til å holde det meste. På fjellgrunn må du ofte bore og lime fast beslag til stolpene.
En ting går igjen når du vil bygge et uthus eller en carport, eller når du vil sette opp et gjerde eller et tørkestativ. Som regel bæres de av stolper som er festet i bakken.
Men forskjellige prosjekt krever forskjellige stolper. Eller rettere sagt: Stolpene skal forankres i bakken på vidt forskjellige måter.
Det gjør en kjempeforskjell om stolpen skal bære et gjerde, der det skal motstå en sideveis påvirkning fra vind og en tung port, eller om den skal bære vekten av et utstikk eller vindsuget fra et halvtak, der de loddrette påvirkningene er den store utfordringen.
Sand, leire eller fjell
Også grunnforholdene må med i betraktningen. I lett sandjord kan det være nødvendig å hjelpe stolpene med en betongkloss nede i bakken, mens i en kompakt leirjord, kan et spyd i bakken være nok til å holde det meste. På fjellgrunn må du ofte bore og lime fast beslag til stolpene.
Gravd ned i bakken
Den enkleste og billigste måten å sette opp en stolpe på, er ved å grave et hull og plante den rett i bakken. Metoden brukes når stolpen skal avstive konstruksjonen, og levetiden ikke er avgjørende.
Forsterket med anker
Stolpen graves direkte ned i bakken, men sideveis stabilitet forsterkes med to par bord på tvers av stolpen. Brukes der grunnen er lett og løs, når du vil sette stolpen direkte ned i hullet.
Forsterket med betong
En enkel måte å øke sidestabiliteten og styrken i forhold til loddrette belastninger, på stolper som graves rett ned i bakken. Prinsippet er å bygge opp et eller to ankere av betong rundt stolpen nede i bakken.
Stolpespyd
Stålspyd med en ramme til stolpen på toppen. Lett, rask og enkel løsning når stolpen skal holdes fast ved bakken – og verken skal motstå vridning eller trekk ovenfra.
Stolpestein med sko
Stolpesko med en eller to fliker, faststøpt i en betongkloss. Klossen graves ned, og er en rask løsning der du ikke ønsker å kline med betong eller vente på at betongen herder.
Stolpesko støpes fast
Det finnes utallige beslag til å støpe fast i betong. De holder stolper i alle typer konstruksjoner, særlig der det kreves stor trekk- og trykkstyrke, men de stiver ikke opp mye sideveis.