Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Kurs: BYGG GJERDE

Skriv ut Lagre artikkel Du må være logget inn for å lagre artikler

I Gjør Det Selvs håndverkerkurs får du all rådgiving og veiledning du trenger for å bygge et gjerde. Her kan du blant annet lære om planlegging, lover/regler og økonomi. Samtidig får du 24 komplette byggeveiledninger med på kjøpet. God fornøyelse!

hegnspakke-mainpix

1. Før du begynner

Alt dette får du i håndverkerkurset BYGG GJERDE:

  • Utførlige beskrivelser av de mest populære typene gjerder.
  • Rådgiving fra våre samarbeidende håndverkere og eksperter.
  • Håndverkertips som sikrer et profesjonelt resultat.
  • Realistiske priseksempler på alle deler i prosjektet.
  • 24 byggeveiledninger du kan bruke som oppskrifter.
  • Trinn for trinn-veiledninger og utførlige arbeidstegninger.
  • Masser av videoer, 3D-modeller og materiallister.

Oversikt over håndverkerkurset

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Vurderer du å bygge gjerde, er du kommet til riktig sted. I dette store håndverkerkurset gjennomgår vi nemlig alt du har behov for å vite for å oppnå et profesjonelt resultat.

Som du kan se i menyen til håndverkerkurset, ser vi på alle de innledende vurderingene du skal gjøre. Det er for eksempel viktig å finne ut om gjerdet skal skjerme for vind og nysgjerrige blikk, eller om det skal være åpent. Skal det bygges av naturlige eller vedlikeholdsfrie materialer. Det er også her i håndverkerkurset at du får den knivskarpe økonomisk oversikten, slik at kostnadene ikke løper av gårde.

Når du har lest alle de spennende kapitlene og sett alt hva våre samarbeidende eksperter og håndverkere har å fortelle, er du klar til å sette i gang med selve jobben. Derfor får du også 24 byggeveiledninger med på kjøpet. Det er din garanti for et godt resultat.


Ta en prat med naboen

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Godt naboskap er viktig. Men det er ikke mange ting som kan skape like store uenigheter mellom naboer som et gjerde. Derfor er vårt første råd at du snakker med naboen før du slår gjerdestolpene i bakken og begynner å montere bord. Kanskje vil naboen din også ha et nytt gjerde, og da kan det hende dere kan dele noen av utgiftene. Og skal dere dele gjerde, skal dere selvfølgelig være enige om hvilken type det skal være.

Et populært nabogjerde er den typen der man ikke kan se inn til hverandre, fordi bordene sitter forskjøvet på hver side. Men hvor høyt skal gjerdet mellom eiendommene være? Det er også noe det er viktig å få snakket om før du/dere begynner å bygge.

Det er ikke mange ting som kan skape like store uenigheter mellom naboer som et gjerde. Derfor er det viktig å bli samstemte om prosjektet.


Sjekk lover og lokale regler

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Før du bygger gjerde, skal du ta en titt på "gjerdeloven", eller Lov om grannegjerde, som den egentlig heter. Det gjelder særlig om du skal bygge i tomtegrensen mot naboen. Loven gir svar på hvor gjerdet kan bygges, hvor høyt det skal være og hvordan utgiftene skal deles – samt hva dere gjør i tilfelle det er uenigheter.

Sjekk også lokale regler hos kommunen og eventuelle lokale reguleringsplaner – det er surt å måtte bygge om gjerdet fordi det ikke er laget i henhold til reglene.

Lov om grannegjerder forteller deg hvor høyt du kan bygge et gjerde.


Plass til port

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Skal du ha en port i gjerdet? Da skal du plenlegge den inn før du begynner å bygge. En port er smalere enn avstanden som er mellom stolpene (ofte 150 til 180 cm). Derfor skal det regnes med når du planlegger hvordan stolpene skal plasseres.

En hageport med beslag, bord og skruer blir fort ganske tung. Derfor er det viktig at du bruker solide stolper, og at de lages slik at de ikke blir berørt av frost i bakken. Ved å konstruere porten riktig, kan du unngå at den kommer til å henge etter en stund. Du kan blant annet sette en kraftig skråstiver bak på porten og du kan bruke spesielle hengsler som rekker inn over midten på porten.

Selve porten er et prosjekt i seg selv – derfor kan du også finne flere byggeveiledninger om porter nederst i denne temapakken.


Åpent eller lukket?

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Du skal bestemme deg for om gjerdet ditt skal være åpent eller lukket. Det er en viktig beslutning, med fordeler og ulemper ved begge deler. Med et lukket gjerde slipper du nysgjerrige blikk fra forbipasserende. Omvendt kan du heller ikke se gjennom gjerdet selv. Derfor velger mange en middelvei, med en viss grad av gjennomsyn.

Et gjerde utsettes for stor påvirkning av vær og vind. Derfor skal du også være klar over at et helt lukket gjerde vil være mer utsatt for vindpåvirkning enn et gjerde med avstand mellom bordene, der vinden kan passere gjennom. Har du sett et gjerde som har blåst over ende, har det sannsynligvis vært et lukket gjerde. Lenger ned på denne siden kan du se de mest populære typene gjerder, noen lukket, andre åpne.* Der kan du lese mer om fordeler og ulemper ved hvert enkelt.

Et lukket gjerde, som her, gjør det vanskelig for forbipasserende å kikke inn – og vanskelig for deg å se ut.


Vedlikehold eller ikke

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Det er en stor jobb å bygge nytt gjerde, men det stopper ikke med det. For gjerdet utsettes for vær og vind i løpet av året, og du må hjelpe det med å holde seg friskt ved å behandle det med trebeskyttelse. Det skal helst gjøres en gang i året, og det koster både tid og penger når gjerdet skriker etter maling. Høres ikke dette særlig fristende ut, kan du vurdere å lage gjerdet av andre materialer enn tre. Selv trykkimpregnerte materialer har behov for trebeskyttelse, men velger du materialer som kompositt, fibersement eller til og med stein, kan du bruke sommeren på andre ting enn å slipe og male. Et ankepunkt er selvsagt prisen, der for eksempel kompositt er langt dyrere enn trykkimpregnert furu.

Velger du å lage et gjerde av tre, må det også vedlikeholdes jevnlig.

2. Populære gjerdetyper

Det er mange muligheter når du skal velge gjerde, og det er flere faktorer som spiller inn når du skal velge hvilken type gjerde du vil ha. En av dem er selvfølgelig prisen, og i eksemplene under kan du også se at det er stor forskjell i pris per meter. Dessuten er vedlikehold, vindpåvirkning, gjennomsyn og støydemping også anført for hver enkelt type gjerde.

Raftegjerde

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Et naturlig gjerde av små stokker, for eksempel granstokker med barken på, som monteres vannrett til stolper i bakken. Stokkene plasseres forskjøvet, slik at de i den ene enden monteres på én side av stolpen, og i den andre enden på motsatt side. Dette er normalt et høyt gjerde.

FORDELER: Enkelt og solid gjerde. Det er ganske raskt og enkelt å sette opp og lett å tilpasse både i høyden og bredden, slik at det passer til forholdene. Dessuten er det enkelt å bytte en stokk, ved behov.

ULEMPER: Lang holdbarhet krever stokker av god kvalitet, og stolper i f.eks. eik eller robinia. Barken falmer, slik at gjerdet blir grått etter litt tid.

■ Vanskelighetsgrad: Jobben går fort med en stor trykkluftpistol.
■ Vedlikehold: Ikke nødvendig til granstokker med bark. Stokker uten bark krever trebeskyttelse.
■ Holdbarhet: 25-30 år for gode stolper og granstokker med bark.
■ Gjennomsynlig: Minimalt.
■ Gjennomtrekk: Minimalt, så det er risiko for litt vindturbulens.
■ Støydemping: Litt.
■ Pent på begge sider: Ja.
■ Pris: 400-600 kroner per meter


Lamellgjerde

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Et lamellgjerde består av ferdige moduler som monteres mellom stolper, enten med vinkelbeslag eller ved å skru modulene direkte fast til stolpene. Lamellene er ganske spinkle, slik at gjerdet ikke er særlig solid. Det kan lett gå i stykker hvis noen for eksempel klatrer på det eller sparker ball mot det.

FORDELER: Det kjøpes i ferdige moduler. Det er billig og lett å sette opp.

ULEMPER: Lamellene er ikke særlig tykke, så gjerdet kan lett gå i stykker, for eksempel hvis det sparkes ball mot det. Treverket er heller ikke av høy kvalitet, så gjerdet ser litt “billig” ut. Faste mål på modulene kan gjøre det vanskelig å få det til å gå opp i en gitt lengde. Høyden er ikke fleksibel.

■ Vanskelighetsgrad: Raskt og enkelt å sette opp.
■ Vedlikehold: Ja, med olje, trebeskyttelse eller maling.
■ Holdbarhet: 5-8 år.
■ Gjennomsynlig: Minimalt.
■ Gjennomtrekk: Gjerdet tillater vind å bryte gjennom, så det vil ikke oppstå vindturbulens.
■ Støydemping: Ingen.
■ Pent på begge sider: Ja.
■ Pris: Fra cirka 200 kroner per modul


Kraftig modulgjerde

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Et gjerde av ferdige moduler, der det er brukt treverk av bedre/kraftigere kvalitet. Det finnes i mange varianter – fra helt enkle, til noen med mer utsmykning. Felles for dem, er at de er solide, slik at også gjerdet blir mer holdbart. De finnes i forskjellige høyder og bredder, fra 90 cm.

FORDELER: Det kjøpes i ferdige moduler, er lett å sette opp og mer holdbart og solid enn et lamellgjerde.

ULEMPER: De faste målene på modulene kan gjøre det vanskelig å få det til å gå opp med en gitt avstand. Høyden på modulene kan ikke endres. På flere av typene er det mange kroker å komme seg inn i med penselen hvis det skal males.

■ Vanskelighetsgrad: Raskt og enkelt å sette opp.
■ Vedlikehold: Ja, med olje, trebeskyttelse eller maling.
■ Holdbarhet: 8-15 år.
■ Gjennomsynlig: Minimalt.
■ Gjennomtrekk: Gjerdet tillater vind å bryte gjennom, slik at det ikke vil bli vindturbulens.
■ Støydemping: Ingen.
■ Pent på begge sider: Ja.
■ Pris: Fra cirka 500 kroner per modul (90 x 90 cm)


Vannrett plankegjerde

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Gjerdet består av vannrette bord, plassert forskjøvet på gjerdestolpene, med litt innbyrdes avstand. Gjerdet er likt på begge sider. Det er ikke mulig å kikke gjennom det, hvis bordene ikke plasseres med for stor avstand. Gjerdetypen er godt egnet som både middels høye og høye gjerder.

FORDELER: Enkelt og solid. Lett å bygge og enkelt å tilpasse både i høyden og bredden, slik at avstanden mellom stolpene blir den samme på en gitt avstand.

ULEMPER: Alle de vannrette bordene med litt avstand mellom, gjør at det er enkelt å klatre over det. Det blir også mange kanter å male.

■ Vanskelighetsgrad: Enkelt og ganske raskt å sette opp, hvis du bruker en mal til å få den samme avstanden mellom bordene.
■ Vedlikehold: Ja, med olje, tre beskyttelse eller maling.
■ Holdbarhet: 15-20 år.
■ Gjennomsynlig: Kun hvis avstanden mellom bordene er for stor.
■ Gjennomtrekk: Ja, så her vil det ikke oppstå vindturbulens.
■ Støydemping: Ingen.
■ Pent på begge sider: Ja.
■ Pris: 150-250 kroner per meter


Stående kledning

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Et gjerde eller en levegg med en klassisk tømmermannskledning blir helt tett. Du kan også lage en stående kledning av bord med not og fjær, eller du kan bruke firkantede bord som bare settes tett inntil hverandre på tverrgående spikerslag, som er satt fast mellom stolpene. Dette er ofte et høyt gjerde.

FORDELER: Det er veldig solid og enkelt å tilpasse i både høyde og bredde. Stolpene trenger ikke å stå med nøyaktig samme avstand, hvis du bare er opptatt av hvordan det ser ut på forsiden. Gjerdet er vanskelig å klatre over.

ULEMPER: Tømmermannskledning gir mange kanter å male.

■ Vanskelighetsgrad: Middels, ettersom det krever en del kapping og måling for at bordene skal komme til å sitte pent. Dette gjelder uansett hvilken kledning du velger.
■ Vedlikehold: Ja, med olje, trebeskyttelse eller maling.
■ Holdbarhet: 15-20 år.
■ Gjennomsynlig: Nei.
■ Gjennomtrekk: Nei, så det kan skape vindturbulens.
■ Støydemping: Litt.
■ Pent på begge sider: Nei.
■ Pris: 250-500 kroner per meter


Liggende kledning

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Et gjerde med liggende kledning kan lages av weatherboard, der bordene settes fast til lekter på innsiden av stolpene. Firkantede bord, eller bord med fas kan også brukes, og festes på samme vis. Alternativt kan du bruke bord med not og fjær, som tres ned i H-stolper med spor på sidene.

FORDELER: Solid løsning – særlig med fjær- og notbord. Enkelt å sette opp med bord som tres ned i H-stolper. Lett å tilpasse i både høyde og bredde. Vanskelig å klatre over.

ULEMPER: Krever nøyaktighet, så bordene blir sittende i samme høyde i alle feltene. Litt vanskeligere å lage med bord som spikres på lekter enn bord som tres ned i H-stolper.

■ Vanskelighetsgrad: Det er enkelt med H-stolper. Litt vanskeligere når bordene spikres på lekter.
■ Vedlikehold: Ja, med olje, trebeskyttelse eller maling.
■ Holdbarhet: 15-20 år.
■ Gjennomsynlig: Nei.
■ Gjennomtrekk: Nei, så det kan oppstå vindturbulens.
■ Støydemping: Litt.
■ Pent på begge sider: Ja, med H-stolper. Med kledning på lekter blir det en stygg bakside.
■ Pris: 250-500 kroner per meter


Komposittgjerde

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Gjerdet er enkelt og består typisk av loddrette H-stolper, der komposittbordene kjøres ned i spor i stolpene. Du kan lage stolper selv av trykkimpregnerte materialer, eller du kan kjøpe også stolper av kompositt. Bordene settes eventuelt sammen med små beslag, som gjør det annerledes å jobbe med enn bord av tre.

FORDELER: Et solid gjerde med minimalt vedlikehold og lang holdbarhet. Det er enkelt å tilpasse både i høyden og bredden, slik at avstanden mellom stolpene blir jevn over en gitt avstand. Gjerdet er vanskelig å klatre over.

ULEMPER: Kompositt falmer litt etter en stund, men kan friskes opp med spesielle komposittprodukter. Stolpene er ikke like holdbare som bordene, hvis du lager dem selv.

■ Vanskelighetsgrad: Lett, men å lage stolper kan være utfordrende.
■ Vedlikehold: Minimalt.
■ Holdbarhet: 25-30 år.
■ Gjennomsynlig: Nei.
■ Gjennomtrekk: Nei, så det kan oppstå vindturbulens.
■ Støydemping: Litt.
■ Pent på begge sider: Ja.
■ Pris: 1000-1500 kroner per meter


Åpent gjerde

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Et åpent gjerde bygges ofte av tre, og består av loddrette stolper med vannrette tverrstivere mellom, som er plassert med stor avstand. Det er godt egnet som ”romdeler” i hagen, ved en terrasse eller som avgrensing av en stor naturtomt. Gjerdet kan være både lavt og høyt.

FORDELER: Det er lett å bygge. Den luftige konstruksjonen er fleksibel og enkel å tilpasse i både høyde og bredde. Det kan klatre planter opp på det. Hvis en tverrstiver råtner eller går i stykker, er den enkel å skifte. Gjerdet er lett å male.

ULEMPER: Det er enkelt å klatre over det, og det gir ingen former for le eller avskjerming, hvis du ikke har trær eller busker langs gjerdet.

■ Vanskelighetsgrad: Lett.
■ Vedlikehold: Ja, men det er ikke så mye å male/olje.
■ Holdbarhet: 15-20 år.
■ Gjennomsynlig: Ja.
■ Gjennomtrekk: Ja.
■ Støydemping: Ingen.
■ Pent på begge sider: Ja.
■ Pris: 50-200 kroner per meter


Gjerde med nett og stein

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Gabiongjerde er kraftige metallnett fylt opp med store steiner, der du kan velge steintype selv. Nettet fås i forskjellige størrelser, og det lønner seg å kjøpe størrelser som gjør at du slipper å kutte dem. Gabion brukes oftest som et lavt gjerde, men kan også brukes som dekor på for eksempel vegger.

FORDELER: Ekstremt solid gjerde, som ikke krever vedlikehold og kan holde i veldig mange år.

ULEMPER: Det blir ofte et ganske bredt gjerde, som tar litt plass på tomta. Nettene er vanskelige å skjære til, og du risikerer å ødelegge galvaniseringen hvis du gjør det. Krever et plant underlag. Å lage gjerdet er tungt arbeid – det er også tungt å fjerne det igjen hvis du angrer eller har lyst på noe annet.

■ Vanskelighetsgrad: Middels, men tungt arbeid.
■ Vedlikehold: Nei.
■ Holdbarhet: 40-50 år (for nettet).
■ Gjennomsynlig: Nei.
■ Gjennomtrekk: Nei, men er gjerdet lavt, er problemet med vindturbulens begrenset.
■ Støydemping: Hvis det er høyt.
■ Pent på begge sider: Ja.
■ Pris: 2500-3500 kroner per meter


Støygjerde

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Et støygjerde er høyt og tykt. Det består av et treskjelett, som fylles med markplater som isolasjon for å absorbere støy. Siden med isolasjon skal vende mot støykilden, slik at den kan “suge” til seg lyden, og skal ikke dekkes til. Den andre, “pene” siden kles typisk med en eller annen form for trekledning.

FORDELER: Et støygjerde kan senke støyen med 5-6 dB, slik at det blir holdbart å sitte i en hage som vender ut mot en trafikkert vei. På innsiden ligner det på et helt vanlig gjerde.

ULEMPER: Dette tar lengre tid å bygge enn et vanlig gjerde, fordi du må tilpasse markplatene og plassere skjøtene forskjøvet, slik at lyden ikke trenger gjennom dem. Gjerdet blir ikke pent på isolasjonssiden.

■ Vanskelighetsgrad: Middels.
■ Vedlikehold: Treverket skal vedlikeholdes, og det kan bli nødvendig å skifte ut isolasjonsplater.
■ Holdbarhet: 15-20 år.
■ Gjennomsynlig: Nei.
■ Gjennomtrekk: Nei, så det kan oppstå vindturbulens.
■ Støydemping: Høy.
■ Pent på begge sider: Nei.
■ Pris: 800-1200 kroner per meter


Klassisk stakitt

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Et klassisk stakitt er et lavt gjerde av tre. Det består av stolper med tverrstivere mellom, som loddrette staver settes fast til. Stavene settes med litt avstand, slik at gjerdet er åpent. De er normalt skåret til som en spiss i toppen. Det er enklest å kjøpe et stakitt i ferdige moduler, som bare skal monteres til stolper.

FORDELER: Det er enkelt å bytte ut en dårlig eller ødelagt stav. Gjerdet er raskt å sette opp, hvis du kjøper ferdige moduler.

ULEMPER: Det er en stor jobb å bygge gjerdet fra bunnen – med mange staver å sage til og sette opp, særlig hvis toppen på stavene skal ha utskjæringer. Det er mange kanter å male, og et stakitt er enkelt å klatre over for uvedkommende.

■ Vanskelighetsgrad: Enkelt med ferdige moduler. Tidkrevende hvis du bygger det selv.
■ Vedlikehold: Ja, med olje, maling eller trebeskyttelse.
■ Holdbarhet: 15-20 år.
■ Gjennomsynlig: Ja.
■ Gjennomtrekk: Ja.
■ Støydemping: Ingen.
■ Pent på begge sider: Nei.
■ Pris: 100-600 kroner per meter (ferdige moduler er dyrest)


Gjerde med skrå bord

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Gjerdet er laget av kledningsbord, med stolper som står ganske tett. Mellom stolpene settes bordene på skrå, med litt avstand mellom. Bordene settes i utgangspunktet opp på begge sider, men hvis du ikke er så nøye med om det blir gjennomsyn, kan du sette bord bare på den ene siden.

FORDELER: Når bordene sitter på skrå, gir det en bedre avstiving til konstruksjonen, slik at gjerdet blir mer stabilt. Høyden og bredden er fleksibel og enkel å tilpasse på denne typen gjerde. Det er enkelt å skifte ut et bord ved behov.

ULEMPER: Det blir mye oppmåling og skjærearbeid, som krever at du er grundig for at resultatet skal bli bra. Det er mange kanter å male.

■ Vanskelighetsgrad: Middels. Det er en del skjærearbeid.
■ Vedlikehold: Ja, med olje, tre beskyttelse eller maling.
■ Holdbarhet: 15-20 år.
■ Gjennomsynlig: Begrenset.
■ Gjennomtrekk: Litt.
■ Støydemping: Ingen.
■ Pent på begge sider: Ja, hvis det monteres kledning på begge sider.
■ Pris: 200-500 kroner per meter


Lektegjerde

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Dette gjerdet er bygget av smale lekter av lerk som er montert med 3 cm mellomrom. Bak lektene er det isolasjonsplater som absorberer støy. Normalt er ikke et støygjerde pent, men det er dette gjerdet! Det gjenspeiles også i prisen.

FORDELER: Gjerdet godt egnet til ujevnt terreng, fordi lektene er enkle å tilpasse i lengden. Gjerdet har effektiv støydemping, som er helt skjult.

ULEMPER: Det er tidkrevende å kappe så mange lekter, og velger du lerk som her, er prisen også høy. Støygjerder er alltid dyre og vanskeligere å bygge enn vanlige gjerder.

  • Vanskelighetsgrad: Vanskelig. Det er en del kapping, og presisjon er avgjørende.
  • Vedlikehold: Ja, med olje, beis eller maling.
  • Holdbarhet: 15-20 år.
  • Gjennomsynlig: Nei.
  • Gjennomtrekk: Nei.
  • Støydemping: Høy.
  • Pent på begge sider: Ja.

Pris: Cirka 1200-1800 kroner per meter for et lektegjerde med sibirsk lerk.

3. Grunnleggende konstruksjon

Når du har funnet ut hvilken type gjerde du vil lage, er det på tide å få kontroll på teorien. Det er ikke vanskelig å bygge et godt gjerde, og når stolpene først er satt i bakken, er det bare å gi gass. Men forankring av stolpene, avstanden mellom tverrstivere og bord og de skrå snittene i materialene er viktige detaljer å kjenne til.

Beskytt stolpene med småstein

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Jordkontakt er ikke bra for tre, og selv trykkimpregnerte stolper råtner når de står i bakken. Men du kan forsinke nedbrytingen av stolpen ved å fylle bunnen av hullet med småstein. Steinene løfter nemlig stolpen litt opp fra jordunderlaget, slik at den ikke står i konstant fuktig jord.

Få stolpene i lodd

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Med et vater og et par skråstivere sikrer du enkelt at stolpen er i lodd. Og det er viktig at stolpen er i lodd før du støper den fast. Husk å sjekke lodd i begge retninger på stolpen. Er du i tvil, sjekker du alle fire sider.

Stabile stolper

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Stamp jorden og betongen hardt rundt stolpen, eventuelt med en stolpestump. Da er du sikker på at stolpene blir stående. Det anbefales ikke å sette stolpene på stolpesko, fordi det vil være mye sideveis vindbelastning på et gjerde. Holdepunktet for en stolpesko er tynt og sårbart overfor nettopp vind.

Hold riktig avstand

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Stolper settes i utgangspunktet med en avstand på maksimalt 200 cm. Tverrstiverne i et loddrett montert gjerde skal plasseres med maksimalt 90 cm avstand. Sørg også for å holde en avstand på cirka 10 cm fra bakken og opp til kledningen. Da unngår du jordkontakt og reduserer oppsprut fra regnvann.

Bruk syrefaste skruer

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Bruk alltid rustfrie, syrefaste A4-skruer. Det lønner seg i lengden. Alternativt kan gjerdet også spikres sammen med en solid spikerpistol, men det er lettere å skifte et bord som er skrudd fast. Pass på ikke å skru skruene så langt inn at det skapes et hull hvor vann kan samle seg.

Beskytt treet mot vann

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Beskytt treet mot vann. Særlig stolpetoppene skal enten sages skrått eller pyramideformet, eller beskyttes av en såkalt stolpehatt. Bruker du loddrett kledning, kan bordene med fordel også skråskjæres i bunnen, slik at vannet drypper av i stedet for å bli sugd opp i bordene.

Beskytt endeved med et toppbord

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Monter et toppbord over loddrett kledning. Det beskytter endeveden på kledningen mot regn. Hvis du monterer toppbordet med litt helling, renner vannet enkelt av. Den store fordelen med toppbordet er at du kun må skifte et enkelt bord når det er utslitt.

Mal treet før du bygger

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Gjør deg selv en tjeneste og mal før du bygger. Det er mye enklere å komme til når du kan legge materialene foran deg og gi gass med pensel og rull.

4. Slik setter du stolpene

Grav hull til stolpene

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Hvilket redskap er best – spaden, det manuelle jordboret eller den motoriserte utgaven?

Hvilket redskap er best når du skal grave hull til stolper? Valget avhenger i stor grad av hvor mange hull du skal lage. For selv om spaden fint kan grave ett enkelt hull, er et manuelt jordbor mye raskere. For ikke å snakke om den motoriserte utgaven, som gjør det å grave hull til en lek.

Et hull til én enkelt stolpe som skal graves 90 cm ned i bakken er en overkommelig oppgave med en spade. Men hva med 4, 12 eller 20 hull til pergolaen, uthuset eller det nye gjerdet? Så mange hull gir flere plager enn en klissvåt rygg, og tiden spaden bruker er lang.

Det finnes heldigvis svette- og tidsbesparende alternativ, i form av jordbor med eller uten motor. Men lønner det seg virkelig å kjøpe eller leie seg til en lettere løsning?

Vi tester tre verktøy

Her lar vi det komme an på en prøve i helt vanlig lett hagejord, og graver eller borer et hull som er 90 centimeter dypt med alle redskapene. På forhånd vet vi selvsagt at det motoriserte jordboret vil være det raskeste. Men er det så mye raskere enn et manuelt bor, at det gir mening å bruke penger og tid på å leie det? Og kan spaden gjøre det nesten like raskt som det manuelle boret?

Spade

Spadens største fordel, er at du som hageeier har en stående. Kanskje du også har en smal, rett spade, som egner seg spesielt godt til å grave dype, smale hull.

Å grave stolpehull med en spade er tungt, og kun effektivt de første 40-50 cm – deretter blir hullet for trangt til at spaden kan få med jorden opp – du ender opp med et kjegleformet hull, og fjerner altfor mye jord … og du må ligge på magen for å rekke ned i 90 cm dybde med armene.

PRISLEIE: Cirka 500 kroner, avhengig av kvalitet og lengde på spadebladet og skaftet.
TIDSFORBRUK: 20 min. i lett hagejord uten stein.

Manuelt jordbor

Det manuelle jordboret jobber seg lett ned i hagejord – også i leirejord. Standardstørrelsene er 100, 120 eller 150 mm diameter på et 110 cm skaft, og det passer til rundstokker og stolper i 100 x 100 mm (4 tommer) eller 120 x 120 mm (5 tommer).

Den største fordelen, er at boret uten problemer løfter opp jorden fra det trange hullet. Røtter og stein kan kreve at du supplerer med spaden og eventuelt må utvide størrelsen på hullet litt.

PRISLEIE: Cirka 500 kroner, avhengig av diameter, lengde og fabrikat.
TIDSFORBRUK: 7 min. i lett hagejord uten stein.

Motorisert jordbor

Et motorisert jordbor er meget effektivt. Hvis det ikke møter stein eller røtter, borer det ned til 90 cm på 15 sekunder – men da får du ikke løftet opp jorden. Løft derfor opp jord for hver 15 til 20 cm. Da klarer du 90 cm på 4-5 operasjoner, uten å bruke særlig mye krefter.

Møter det stein eller røtter, blokkeres boret, men maskinen stopper ikke. På noen modeller støter en bremsepinne dog mot låret ditt, hvis maskinhuset og ikke boret begynner å dreie, slik at du ikke får deg en ufrivillig snurretur.

PRISLEIE: Cirka 400 kroner for en dags leie.
TIDSFORBRUK: 2 min. i lett hagejord uten stein.


Få stolpene helt rette

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Det høres så enkelt ut, når det står “rett opp stolper”, men det blir mer enn litt vanskelig hvis du ikke gjør jobben metodisk. Det skal spennes ut snorer til å rette inn etter, og stolpene skal stives opp midlertidig. I tillegg skal det måles opp og sjekkes ofte med vateret.

Uansett hvor nytt et gjerde er, så vil det synes tydelig hvis bare en enkelt stolpe står feil.

NEDGRAVDE STOLPER

Hvis det skal settes opp stolper til en bod eller en pergola, er det smart å markere hjørnene med påler. Rett dem inn slik at hjørnene er 90°, og trekk snorer mellom pålene. 1

Hvis det skal settes opp stolper til en bod eller en pergola, er det smart å markere hjørnene med påler. Rett dem inn slik at hjørnene er 90°, og trekk snorer mellom pålene.

Hvis stolpene skal stå i jord, så graves de 4 hjørnehullene og stolpene settes på et lag grus eller småstein. Jord stampes rundt stolpene 20 cm om gangen mens du sjekker at de står i lodd. 2

Hvis stolpene skal stå i jord, så graves de 4 hjørnehullene og stolpene settes på et lag grus eller småstein. Jord stampes rundt stolpene 20 cm om gangen mens du sjekker at de står i lodd.

Før resten av stolpene settes opp, trekkes det snorer mellom hjørnene. Det trekkes to snorer, en litt over bakken og en høyere oppe – da har du kontroll på om stolpene heller utover eller innover. 3

Før resten av stolpene settes opp, trekkes det snorer mellom hjørnene. Det trekkes to snorer, en litt over bakken og en høyere oppe – da har du kontroll på om stolpene heller utover eller innover.

Alle stolper rettes inn etter et langt vater – hvis du da ikke er så heldig å ha et stolpevater. Bakken stampes helt fast rundt stolpene, med for eksempel en lekt, når de står som de skal. 4

Alle stolper rettes inn etter et langt vater – hvis du da ikke er så heldig å ha et stolpevater. Bakken stampes helt fast rundt stolpene, med for eksempel en lekt, når de står som de skal.

For å sikre at stolpene blir stående i lodd mens det bygges ferdig, bør de holdes fast ved å skru fast avstivingsbord fra bunnen av én stolpe, til toppen av stolpen ved siden av. 5

For å sikre at stolpene blir stående i lodd mens det bygges ferdig, bør de holdes fast ved å skru fast avstivingsbord fra bunnen av én stolpe til toppen av stolpen ved siden av.

FASTSTØPTE STOLPER

Først graves hullene til stolpene. De skal være cirka 30 x 30 cm og minst 90 cm dype. For å markere hvor hullene skal graves, kan du merke dem opp på et langt bord, som du graver etter. 1

Først graves hullene til stolpene. De skal være cirka 30 x 30 cm og minst 90 cm dype. For å markere hvor hullene skal graves, kan du merke dem opp på et langt bord, som du graver etter.

Når første stolpe står i hullet, stives den opp med en skråstiver. Hvis du holder den med en tvinge, er stolpen lett å justere. Skråstiveren festes i den andre enden til en påle som bankes i bakken. 2

Når første stolpe står i hullet, stives den opp med en skråstiver. Hvis du holder den med en tvinge, er stolpen lett å justere. Skråstiveren festes i den andre enden til en påle som bankes i bakken.

Hvis det er noe fast i nærheten (her er det en husvegg), kan det lønne seg å feste den første stolpen til det. Ellers settes enda en skråstiver fast på stolpen, vinkelrett på den første. 3

Hvis det er noe fast i nærheten (her er det en husvegg), kan det lønne seg å feste den første stolpen til det. Ellers settes enda en skråstiver fast på stolpen, vinkelrett på den første.

Etter hvert som stolpene settes opp, utstyres de med skråstivere, og avstanden mellom dem sikres med tverrgående avstandsstykker. 4

Etter hvert som stolpene settes opp, utstyres de med skråstivere, og avstanden mellom dem sikres med tverrgående avstandsstykker.

For å unngå at stolpene flytter seg nede i hullene når det støpes, monterer du også skråstivere 30-40 cm over bakken. Sjekk alle stolper med et vater, og rett inn til de står 100 % i lodd. 5

For å unngå at stolpene flytter seg nede i hullene når det støpes, monterer du også skråstivere 30-40 cm over bakken. Sjekk alle stolper med et vater, og rett inn til de står 100 % i lodd.

Når alt står som det skal, helles tørrbetong i hullet, og det stampes. To 15-20 cm lag betong med jord mellom og oppå er passe. Fukt fra bakken får betongen til å herde. 6

Når alt står som det skal, helles tørrbetong i hullet, og det stampes. To 15-20 cm lag betong med jord mellom og oppå er passe. Fukt fra bakken får betongen til å herde.

7 metoder: Stolper som holder!

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Når du setter opp en stolpe, kan du velge mellom mange metoder for å sette den fast i bakken. Alle metodene, også de enkleste, har styrker som gjør dem til det beste valget for bestemte oppgaver.

En ting går igjen når du vil bygge et uthus eller en carport, eller når du vil sette opp et gjerde eller et tørkestativ. Som regel bæres de av stolper som er festet i bakken. Men forskjellige prosjekt krever forskjellige stolper.

Eller rettere sagt: Stolpene skal forankres i bakken på vidt forskjellige måter. Det gjør en kjempeforskjell om stolpen skal bære et gjerde, der det skal motstå en sideveis påvirkning fra vind og en tung port, eller om den skal bære vekten av et utstikk eller vindsuget fra et halvtak, der de loddrette påvirkningene er den store utfordringen.

Hvordan er grunnforholdene?

Også grunnforholdene må med i betraktningen. I lett sandjord kan det være nødvendig å hjelpe stolpene med en betongkloss nede i bakken, mens i en kompakt leirjord, kan et spyd i bakken være nok til å holde det meste. På fjellgrunn må du ofte bore og lime fast beslag til stolpene.

En ting går igjen når du vil bygge et uthus eller en carport, eller når du vil sette opp et gjerde eller et tørkestativ. Som regel bæres de av stolper som er festet i bakken.

Men forskjellige prosjekt krever forskjellige stolper. Eller rettere sagt: Stolpene skal forankres i bakken på vidt forskjellige måter.

Det gjør en kjempeforskjell om stolpen skal bære et gjerde, der det skal motstå en sideveis påvirkning fra vind og en tung port, eller om den skal bære vekten av et utstikk eller vindsuget fra et halvtak, der de loddrette påvirkningene er den store utfordringen.

Sand, leire eller fjell

Også grunnforholdene må med i betraktningen. I lett sandjord kan det være nødvendig å hjelpe stolpene med en betongkloss nede i bakken, mens i en kompakt leirjord, kan et spyd i bakken være nok til å holde det meste. På fjellgrunn må du ofte bore og lime fast beslag til stolpene.

Gravd ned i bakken
Den enkleste og billigste måten å sette opp en stolpe på, er ved å grave et hull og plante den rett i bakken. Metoden brukes når stolpen skal avstive konstruksjonen, og levetiden ikke er avgjørende.

Forsterket med anker
Stolpen graves direkte ned i bakken, men sideveis stabilitet forsterkes med to par bord på tvers av stolpen. Brukes der grunnen er lett og løs, når du vil sette stolpen direkte ned i hullet.

Forsterket med betong
En enkel måte å øke sidestabiliteten og styrken i forhold til loddrette belastninger, på stolper som graves rett ned i bakken. Prinsippet er å bygge opp et eller to ankere av betong rundt stolpen nede i bakken.

Stolpespyd
Stålspyd med en ramme til stolpen på toppen. Lett, rask og enkel løsning når stolpen skal holdes fast ved bakken – og verken skal motstå vridning eller trekk ovenfra.

Stolpestein med sko
Stolpesko med en eller to fliker, faststøpt i en betongkloss. Klossen graves ned, og er en rask løsning der du ikke ønsker å kline med betong eller vente på at betongen herder.

Stolpesko støpes fast
Det finnes utallige beslag til å støpe fast i betong. De holder stolper i alle typer konstruksjoner, særlig der det kreves stor trekk- og trykkstyrke, men de stiver ikke opp mye sideveis.

To beslag støpes fast
Denne løsningen gir stolpen to bein å stå på, begge støpt fast på stedet. De to beina sikrer større sideveis stivhet enn du får med stolpesko med bare ett enkelt bein.


VIDEO: Lær det av håndverkeren

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Tekst og bilder er selvfølgelig uunnværlige når du skal sette deg inn i teorien rundt et nytt byggeprosjekt. Men en håndfull gode videoer som viser håndverkere i aksjon gir en bedre forståelse når det dreier seg om selve håndgrepene. Derfor har vi selvsagt også samlet en rekke relevante videoer du kan ha glede av å studere nærmere når du nå skal i gang med å bygge et nytt gjerde.


Støpte stolper

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Med avstiving får du dem i lodd mens betongen herder.


Stolper på rekke

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Med en hjelpesnor får du stolpene til å flukte nøyaktig.


Montering av jordskrue

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Bruk vateret ofte – da blir skruen helt loddrett.


Stolpesko støpt i rør

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Dermed får du stolpeskoene i vater og til å flukte med hverandre.

5. Økonomi

Gjerde på 3 budsjett

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Når du bygger gjerde har du et hav av muligheter og materialer du kan velge å bygge med, men i forhold til robusthet og levetid betyr valget av stolper mest. Prisforskjellen på de forskjellige stolpetypene er ganske stor, men hvis dyre stolper betyr at du slipper å skifte en eller flere stolper senere, er de dyre stolpene kanskje en god investering.

Når du skal velge materialer til et gjerde, har du mange muligheter. De kan være basert på gjerdets utseende og hva du synes er penest og passer best til huset og hagen. Men det kommer selvfølgelig også an på hva gjerdet er ment for og hvor lang tid du håper det blir stående.

Fra venstre mot høyre: Trykkimpregnert tre til både stolper og bord, trykkimpregnert tre til bord med stolper av robinia og betongstolper med bord av kompositt.

Fra et enkelt stakitt eller en moduloppbygget levegg til et massivt gabiongjerde med steiner i nett er det en stor forskjell i konstruksjon og pris – og på Gjør Det Selvs hjemmesider er det mange byggeveiledninger på forskjellige typer gjerder. Men det mest vanlige materialet er tre, så i denne prissammenligningen har vi tatt utgangspunkt i et enkelt, men solid plankegjerde, der to lag tverrlagte bord montert forskjøvet sørger for at verken vind eller nysgjerrige blikk slipper gjennom. Fordelen ved gjerdet er at det er solid uten å være så vindtett at det oppstår turbulens. Og med de riktige materialene blir det også et gjerde med en lang levetid. Det er rimelig enkelt å bygge, og det er pent fra begge sider.

Det mest utsatte på et gjerde er stolpene som står i den fuktige bakken. Du kan hindre noe av oppfuktingen ved å plassere dem på et drenerende lag av stein, men du klarer ikke å unngå at de suger fukt. Trestolpene skal også beskyttes mot regn i toppen. Jo mer holdbare stolpene dine er, desto lenger holder gjerdet. Gjerdebordene er mindre utsatt, og det er både enklere og billigere å skifte et ødelagt bord fremfor en ødelagt stolpe, som må graves opp og frigjøres fra alle bordene på begge sider.


Trykkimpregnert tre

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

50 meter gjerde, 1,8 meter høyt

  • 26 stolper - trykkimpregnert - 7000 kroner
  • 1000 meter gjerdebord – trykkimpregnert - 12.500 kroner
  • 26 stolpehatter
  • 75 lekter
  • 2200 skruer
  • Grus til stolpehull - samlet pris - 5000 kroner.

Pris i alt: 24.500 kroner

Pris per meter: 490 kroner

Stolper av robinia

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

50 meter gjerde, 1,8 meter høyt

  • 26 stolper - robinia - 20.000 kroner
  • 1000 meter gjerdebord – trykkimpregnert – 12.500 kroner
  • 26 stolpehatter
  • 75 lekter
  • 2200 skruer
  • Grus til stolpehull - samlet pris - 5000 kroner

Pris i alt: 37.500 kroner

Pris per meter: 750 kroner

Betongstolper og bord av kompositt

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

50 meter gjerde, 1,8 meter høyt

  • 26 stolper - betong - 50.000 kroner
  • 700 meter gjerdebord - kompositt - 70.000 kroner
  • Diverse til innfesting og inndekking - 6000 kroner

Pris i alt: 126.000 kroner

Pris per meter: 2520 kroner

6. Byggeveiledninger

I byggeveiledningene kan du se hvordan gjerdene bygges, trinn for trinn. Du får også utførlige arbeidstegninger, 3D-modeller du kan vri og vende, masser av relevante videoer, tonnevis av tips og triks og materiallister, slik at du vet hva du skal kjøpe. Byggeveiledningene er din garanti for et godt resultat!

Byggeveiledninger til gjerder

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet


Byggeveiledninger til hageporter

Låst innhold

Logg inn eller kjøp tilgang til å lese dette avsnittet

Din bestilling
Bestilling
Opprett Profil
Du er i ferd med å kjøpe tilgang til:
Temapakke: Kurs: BYGG GJERDE
Total pris: null kroner
Mer for mindre?
Få over 1000 byggeveiledninger og full digital tilgang for kun 29 kroner
    • Tilgang til over 1000 digitale byggeveiledninger
    • Du kan si opp abonnementet når som helst.
    • Etter tilbudet fortsetter du i løpende abonnement til kr 79 pr. måned
Kun kr 29 første måned
Du må taste inn fornavnet ditt
Tast inn etternavnet ditt
Ugyldig e-postadresse
Passordet må være minst 6 karakterer
Vis
signup.credentials_form.terms_error
Tilbake
Logg inn
Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis
Tilbake